Da undertegnede var i Istanbul for et drøyt halvår siden, fikk jeg meg lit av en overraskelse. For ved siden av Orhan Pamuk sto i de sentrale bokhandlene i Tyrkias hovedstad utsilt noe umiskjennelig kjent: verk på verk av Ketil Bjørnstad.
Det er derfor ikke til å undres over at Bjørnstads forlag har valgt nesten bare sitater fra utenlandske anmeldere på omslaget til hans siste bok – en oppfølger til kunstnerromanen «Til musikken», som ikke lagde de store bølgene her til lands, men som altså viser seg å ha et etterliv der man minst venter det.
Mytiske kvinner
Noen liker moren, andre liker datteren, heter det. Aksel Vinding, den unge pianisten i «Elven», liker begge og starter denne romanen med å innlede et forhold til moren til sin tidligere kjæreste, som døde i forrige bok. Men hans nye make plages med skyldfølelse over at datteren døde og mannen begikk selvmord i løpet av noen få uker. Aksel har på sin side en forhistorie – hans egen mor «gikk i fossen».
Fortellingen om hvordan disse to møtes og blander traumer, blir en som i flere varianter spiller ut en popkulturell myte om svake menn som havarerer uten et kvinnelig ankerfeste.
Ikke minst tolker hovedpersonen seg selv som en mann som er uten retning om hans kompassnål ikke har en magnetisk kvinne å styre etter: «Jeg står mellom kvinnene i mitt liv. Uten dem er jeg ingenting», og som selv lurer «Er det moren min jeg søker i dem?».
Kjønnsperspektiver som dette går gjennom hele fortellingen og minner mest av alt om den middelaldrende, portrettintervjuede mannen som forsikrer verden om at han bare elsker kvinner og at kvinner er såmye klokere enn menn – uten å se at komplimenten samtidig gjør kvinner til noe helt annerledes enn, og en stor, generalisert masse i forhold til, den mannlige hvermannsen.
Melodrama
«Elven» er altså en roman der det snakkes mye. Men etter en litt langsom start er det i det minste fart over de siste par hundre sidene. Når handlingen beveger seg mot stupet gjennom flere bryllup og en mulig gravferd, samtidig som fortidens gåter rulles opp, drives fortellingen mot et klimaks der vi som i et riktig melodrama grugleder oss til at skjebnen skal komme og kreve sitt.
Men romanen beskriver kunstneriske ambisjoner som er ti nummer for store for det språket Bjørnstad har til rådighet. «For å bli kunstner må du ha tyngde. Tyngde i fingrene. Tyngde i tankene,» sies det gang på gang. Og ingenting tyder på at ikke romanen tar kunsten minst like alvorlig som sine hovedpersoner.
Samtidig er det en tekst som nesten utelukkende består av personenes konstateringer av hvordan de blir «åpnet opp følelsesmessig» eller er knyttet sammen som «skjebnevenner» – og tilsvarende få scener som viser en slik indre utvikling. Derfor blir det også vanskelig å se at romanen lykkes med å «foredle seg selv til sant mesterskap og stige opp fra bløtaktigheten», slik det kreves av den unge pianisten.
Ole Paus og Joni Mitchell
Alt fra omslagsbildet – en klassisk kvinnetorso – til baksidens forsikring om at utenlandske kritikerne går god for at Bjørnstad skriver storslagent om «kunstens plass i våre liv», understreker samme inntrykk: Dette handler om kunst, og kunst er fryktelig viktig.
Men etter å ha lest boken, blir ikke mysteriet rundt Bjørnstads internasjonale gjennomslag noe mindre – ikke først og fremst fordi referansene virker noe lokale når Ole Paus nevnes på linje med Joni Mitchell, men fordi det er så lite å finne mellom linjene, sett i forhold til alt snakk om tyngden og dybden i kunsten. Men kanskje blir noe lagt til av oversettelsens slør?
Eller kanskje er det nettopp blandingen av populærmytiske innsikter kledd i et ferniss av høykultur, som utgjør fellestrekket mellom denne og en suksess som Khalil Ghibrans «Profeten», som Bjørnstad har tonsatt sammen med nevnte Paus? Uansett er det vanskelig å tro at «Elven» vil bidra til å gjeninnsette Bjørnstad som noen profet i eget land.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.