Hva kom først: karriereambisjonene eller pappapermvegringen?
Investor Jan Haudemann Andersen gjorde for en tid tilbake noe så uhørt i Det kongelige norske sosialdemokratiet at han gikk ut og proklamerte at å trille barnevogn, det lå ikke for ham. Siden har det selvsagt vært umulig å bli kvitt bildet i hodet av den staute finansmannen bak barnevognen, hastende avgårde på feil klode, iført propp i øret og dyr dress, nypresset og uklanderlig kanskje bortsett fra litt gammel gulp på høyre skulder.
Den ukorrekte Haudemann er imidlertid ikke alene. I DN onsdag skrev forskerne Selma Therese Lyng og Sigtona Halrynjo om sammenhengen mellom pappaperm og toppledelse innenfor eliteprofesjoner. Det viser seg nemlig at de som blir toppsjefer har tatt ut lite eller ingen pappapermisjon. I dybdeintervjuene kommer det frem at grunnen er frykt. Mennene er redde for at hvis de blir borte i flere måneder rekker yngre glefsende sultne kolleger å posisjonere seg, og rykke fra dem. Pappaperm og jobbsuksess oppleves som gjensidig utelukkende størrelser.
Massive mengder forskning preller av som søle på en Birken-rytter.
Ting kan tyde på at toppsjefer i eliteprofesjoner er ørlite skjevt selektert. Ifølge boken «Alpha Male Syndrome» kan tre av fire toppsjefer i USA kategoriseres som «alfahanner», noe som innebærer at de er langt over gjennomsnittet konkurranseinnstilte, ambisiøse, resultatorienterte og ansvarlige, men også i overkant kontrollerende, hensynsløse og ufølsomme. I boken «Ledelse på hjernen» som lanseres i dag skriver Arne Selvik om betydningen av biologi for ledelse, deriblant mannshormonet testosteron. Selvik mener noe av grunnen til at det går så tregt med å få toppsjefer til å forstå at empatisk, relasjonell ledelse er det som virker best, er at de så ofte er av alfahann-støpning. Massive mengder forskning preller av som søle på en Birken-rytter.
På samme måte kan mannlige toppsjefers permisjonsvegring være skikkelig dårlige nyheter for hele ideen om at også menn med største selvfølge skal kunne velge å være hjemme med sine barn. Holdninger smitter, og i arbeidslivet smitter ikke minst holdningene som signaliseres fra toppen. Og selv om norske toppsjefer ikke akkurat blogger om hvor femi de synes det er å være hjemme med barna, så virker deres valg og handlinger desto sterkere: «Dette er måten å komme seg opp og frem her.» Effekten forsterkes av hangen sjefer har til å ansette kloner av seg selv: Han er også villig til å sette jobben foran alt annet – må være en bra mann!
For det er selvfølgelig ikke naturgitt at 3–4 måneder borte fra jobben gjør noen faglig uegnet. Ingen bransje er i en så rivende utvikling at det er umulig å hekte seg på igjen. Noen har åpenbart interesse av å hevde det. Hvem er det som tjener på å holde liv i myten og dermed få den til å bli sann?
Den mest åpenbare vinneren i dette spillet er sjefen selv. Ellevill konkurranse, og utspekulert kamp om sjefens gunst gjennom stadig bedre prestasjoner er en innertier for bunnlinjen i hvert fall på kort sikt. Jo flere slike du har på laget jo større sjanse for å slå den bløthodete, barnevennlige konkurrenten ned i støvlene. For det andre kan det være at noen av eliteyrkenes mannlige sjefer-in-spe selv trenger en god forkl#229 for hvorfor de egentlig ikke har så veldig lyst til å stelle hjemme (ikke si det til noen!). En tredje interessent i denne myten er de som er gift med alfahannene, damene. Det er ikke til å stikke under stol at mange kvinner gjerne vil ha hele permisjonen for seg selv, og dersom det virkelig er sånn at familiens best betalte blir knust i rotteracet dersom han ikke er kontinuerlig tilstede, så er det vel en dyd av nødvendighet at hun «ofrer» seg, kanskje ikke bare i permisjonen, men gjerne noen år til også?
Men altså: Det er bare tull. Vegringen mot pappapermisjon handler om arbeidskultur og holdninger – ikke realitetene der ute. Verden går rett og slett ikke under av at noen er borte noen måneder. Trist, men sant. Til gjengjeld kan man få en solid kickstart på forholdet til barna sine.
Les mer på DN.no i dag:
Hackere tok over Gjensidiges nettsider
Merkel må finne ny koalisjonspartner
Student tapte 800.000 på finansielle veddemål
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.