Eldre - og ikke fullt så hipp

Folk har lett for å tenke på Facebook som ikke bare det største, men også det første sosiale mediet. Men da Facebook ble åpnet for Harvard-studentene i februar 2004 pekte grunnlegger Mark Zuckerberg på Friendster som et forbilde, og de første nettjenestene med lignende funksjonalitet finner vi allerede i 1997.

Facebooks virkelige innovasjon kom med introduksjonen av nyhetsstrømmen i 2006. Det vi i dag kjenner som det mest typiske med Facebook, den stadige strømmen av oppdateringer som møter en i det man logger inn, kom først over to år etter at tjenesten ble lansert. Brukerne oppfattet det til å begynne med som et overgrep mot deres privatliv at hver minste lille endring i profilen (Jason is single. Catherine is in a relationship) nå ble kringkastet til hele nettverket deres, men nyhetsstrømmen var et av mange små grep som var med på å gjøre Facebook størst.

  Nå er tjenesten ti år. Fordi så mange sosiale medier har kommet og gått før (tenk MySpace eller Nettby), er det flere som står klare til å spå gigantens død. Men faktum er at det aldri har vært et sosialt medium som har vært i nærheten av å ha så stor oppslutning som Facebook (se grafikk).

Dødsdommene knytter seg til rykter om at tenåringene nå skygger banen. En studie fra Princeton konkluderte med at «Facebook vil falle raskt de kommende årene, og miste 80 prosent av brukermassen mellom 2015 og 2017». Men tallene studien baserte seg på, er antall googlesøk etter «Facebook». Å bruke googlesøk for å beskrive en nettjenestes levedyktighet er tvilsomt nok i seg selv, men det blir et enda dårligere mål når stadig mer av Facebook-bruken skjer gjennom apper i stedet for i nettleseren.

Før jul ble forskeren Daniel Miller sitert på at «Facebook er død og begravet» i en rekke internasjonale og norske medier. Men i en bloggpost publisert i etterkant av mediekjøret, forteller han at mediene har misforstått fullstendig. Det er ikke Facebook som er «dødt og begravet», men Facebooks kulhetsfaktor blant tenåringer i et nabolag hvor han hadde gjort etnografiske studier. Disse tenåringene beholdt likevel Facebook for å holde kontakt med familie, og i andre områder og aldersgrupper økte bruken av Facebook.

Klart Facebook ikke er kult lenger (de mest aktive delerne på Facebook i dag er foreldregenerasjonen mellom 30 og 45 år). Men det er ikke det samme som at tenåringer vil slutte å bruke Facebook. Det er veldig lenge siden det var kult å ha smarttelefon. Det betyr ikke at tenåringer slutter å bruke smarttelefoner. Smarttelefon er blitt en hygienefaktor. Det samme gjelder Facebook. Det tyder ihvertfall ferske tall fra TNS Gallup på. 68 prosent i aldersgruppen 15–29 år sier de ville valgt Facebook hvis de bare kunne beholdt ett sosialt medium. For 44 prosent av dem mellom 15–29 år er Facebook den viktigste måten å holde kontakt med venner (de gode gamle tekstmeldingene kommer på annenplass med 29 prosent).

Facebook har selv innrømmet at den daglige aktiviteten faller noe blant tenåringer. Det er ikke uvanlig at unge i dag har godt over 700 Facebook-venner. Hvordan kan man si noe meningsfullt til 700 personer? Hva slags statusoppdatering passer både til bestevenner, uvenner, ekskjærester, fjerne bekjente, foreldre, lærere, fettere?

Derfor flytter mye av bruken seg over til lukkede Facebook-grupper og Facebook-chat, og tjenester som Snapchat, Instagram og Kik Messenger. Hos disse konkurrentene er det vanligere å bruke kallenavn og man har foreløpig gjerne færre kontakter. Snapchat sletter bildene etter du har sett dem, og blir oppfattet som mer uformelt. Dette er steder hvor tenåringer kan få den formen for privatliv de faktisk trakter etter: Retten til selv å avgjøre om og hvordan informasjon deles med andre. Et sted hvor de kan kommunisere med sine venner og jevnaldrende, men føle seg fri for foreldrenes og andre voksnes granskende blikk.

Når nye nettrender har bredd om seg, har Facebook vært raskt ute med å kjøpe opp en av tjenestene og inkorporere den – eksempelvis Gowalla, FriendFeed og Instagram. Snapchat har foreløpig takket nei.

Men uansett hvor kjedelige vi synes Facebook har blitt, har det i praksis blitt vår adressebok. Det er en solid lock-in-effekt. Hvis folk opplever kostnadene ved å bytte fra Facebook til en annen tjeneste som større enn fordelen ved det nye systemet, kommer de ikke til å bytte. For at Facebook skal dø, må de dumme seg ut i de neste ti årene som kommer.

Ida Aalen er rådgiver i Netlife Research og skriver om sosiale medier i DN(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.