Konseptet for første fase vil ikke ha stor nok kapasitet til å dekke hele området med kraft fra land.
Statoil har gitt teknologiselskapet ABB i oppgave å utvikle et konsept for kraftforsyning fra land til Johan Sverdrup-feltet. Dette vil utgjøre fase én i elektrifiseringen av Utsirahøyden, som i tillegg til Johan Sverdrup vil bestå av oljefeltene Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen.
Kontrakten har en verdi på rundt 60 millioner kroner, opplyser ABB. Den nye kraftløsningen skal ha en kapasitet på 100 MW.
– Det dekker Johan Sverdrup. Hva som skjer i fase to, har vi ikke noe å gjøre med akkurat nå, sier Svein Knudsen, direktør for elektrifisering i ABB i Norge.
Lover full dekning
Statoil lover at også de øvrige feltene vil bli dekket med kraft fra land, slik Stortinget har krevd.
– Vi har fått de nødvendige avklaringene fra Stortinget, som betyr at Johan Sverdrup og feltene i området skal forsynes med kraft fra land. Det betyr at vi jobber for fullt med kraft fra land for Johan Sverdrup fra feltets oppstart i slutten av 2019, sier Ørjan Heradstveit, informasjonssjef for norsk sokkel i Statoil.
En kraftløsning for de øvrige feltene skal være på plass innen 2022, forsikrer han.
– Det er ingen tvil om at vi har fleksibilitet i planleggingen av neste byggetrinn, sier Heradstveit til NTB.
Politisk uro
Statoils plan om en todelt strømløsning for Utsirahøyden utløste stor politisk uro da den først ble presentert i vinter. Statoil gikk inn for kun å forsyne Johan Sverdrup med kraft fra land i første omgang, noe som skapte sterk tvil om hvorvidt de øvrige oljefeltene noensinne ville bli elektrifisert.
Konsekvensen ble et politisk forlik i juni hvor Stortinget stilte krav om full elektrifisering av Utsirahøyden så snart som mulig – og senest i 2022.
Alle planene Statoil nå legger for fase to av utbyggingen, er innenfor rammene som Stortinget har satt, sier Øivind Reinertsen, prosjektdirektør for Johan Sverdrup i Statoil.
Men å gå fra en tofaset løsning til å ta hele elektrifiseringen i ett jafs, er ikke aktuelt.
– Det er helt umulig for oss å gjøre det uten å forsinke prosjektet. Det er det vi har sagt hele veien, forklarer Reinertsen.
Tilrettelegging på land
I sitt forlik gjør Stortinget det klart at anleggene som bygges på land, må bygges slik at de allerede i første byggetrinn av Johan Sverdrup gjør det mulig «å forsyne hele området med kraft fra land på en hensiktsmessig måte til lavest mulig kostnad».
Også dette kravet vil bli innfridd, forsikrer Statoil. Strømmen skal føres fra Kårstø i Rogaland til en tomt på Haugsneset, om lag 2 kilometer unna. Denne kabelen vil ha stor nok kapasitet til å dekke hele Utsirahøyden med kraft. Samtidig vil tomta bli tilrettelagt slik at det blir plass til en ny transformatorstasjon når fase to skal bygges ut, og grøfter vil bli tilrettelagt for inntrekking av nye kabler fra havet.
– Dette er investeringer vi gjør nå for at vi virkelig skal kunne komme med fase to, sier Reinertsen til NTB.
De største investeringene for fase to, det vil si selve kablene som skal ut i havet, og transformatorstasjonene, vil Statoil derimot vente med. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.