Med Saab ute av produksjon, er det ikke mange bilprodusenter som synes det er like greit som før å tilby modeller som er stort eldre enn seks-syv år gamle. Nå går bokstavelig talt alt stadig raskere i bilverden, og modellene blir skiftet ut og oppdatert kontinuerlig.
Men vi har likevel noen konstanter. Eller dinosaurer, om du vil.
Vi snakker om biler som ikke lar seg affisere av at verden går videre, at ny teknologi kommer, at design er noe som skifter i takt med motebildet eller at miljøkrav er noe å ta ad notam. Dette er biler som er stokk konservative. Men de har stil og attitude, noe som nær sagt hvilken som helst annen bil i dagens marked mangler totalt.
De to største ikonene for dette er selvfølgelig Land Rover Defender og Mercedes Geländewagen. Dette er biler som i konservatismens navn ikke har endret seg siden forrige årtusen. Defender er faktisk såpass konservativ at den fikk hederlig omtale av Edmund Burke allerede i 1790 i hans bok «Reflections on the Revolution in France». Defender og G-wagen deler samme DNA, og kan karakteriseres som de to store i bilverdenem. Men ser man seg rundt finnes det faktisk en tredje, nemlig Jeep Wrangler.
Riktig nok ble ikke den første Wrangler’n solgt før i 1987, men den var da en slags videreføring av Willys Jeep. Wrangler-modellen som tilbys i dag er stort sett den samme. Litt nye lakk-kombinasjoner og noen oppdateringer på interiøret er stort sett det eneste som har skjedd på 25 år. Men når det konkurreres om statisk evolusjon, er jo dette den riktige formelen.
Felles for G-wagen, Defender og Wrangler er at de er firehjulstrekkere som ble konstruert lenge før begrepet suv var påtenkt, alle selges helst som varebiler i Norge, og alle tre har dørhengslene på utsiden.
Wrangler har et distinkt utseende med et smalt panser, lysene plassert à la Björn Borg og store skjermer på utsiden. På høyre side stikker det opp en konvensjonell radioantenne, noe som ikke har blitt sett på en ny bil i Norge siden 1982. En firetrinns automatkasse er også veldig 1982-standard.
Innvendig er det noe mer komfortabelt og behagelig enn i en Defender, men likhetstrekkene er mange. Frontruten er loddrett, sittestillingen sånn passe og støynivået høyt.
Kjøremessig kan Wrangler være en påkjenning. Rattfølelsen er for eksempel utpreget syntetisk og fjæringen er nok bedre tilpasset Rocky Montains enn asfalt. Og er man så dum at man tenker på å lukeparkere eller ferdes i et trangt parkeringshus, kjemper bilen for å kjøre rett frem i stedet for å svinge. Om det er det antikvariske firehjulsdriftsystemet eller bare pur uvilje som gjør at bilen føles veldig ubehagelig ut i slike situasjoner er usikkert. Bilen later til å mangle noen differensialer eller noen andre tekniske nyvinninger som ble vanlig på biler på 1950-tallet. Men på vinterføre med is merkes ikke dette så godt, og bilen er grei nok å kjøre rett frem med. Men asfaltert jungel er naturlig nok ikke bilens naturlige habitat. Skal man for eksempel på påsketur langs norske europaveier i våroppløsning, hvor konstruksjonsfeil fra inkompetente entreprenører og veimyndigheter har ført til telehiv og jordras, så er nok Wrangler bilen å satse på. Uten at DN fikk testet bilen tilstrekkelig nok i terreng, så tyder hele konstruksjonen på at Wrangler kan ta seg frem. Fremskutte forhjul, et antikvarisk men solid old school firehjulstrekk,
En gammel dieselmotor har blitt pusset opp til moderne høyder, og 200 hestekrefter sørger for mer enn nok fart i trafikken – og mer enn nok forbruk. Lastekapasiteten er ikke imponerende, men som varebil er Wrangler svært romslig, noe som kan være greit å vite når man etter en hard påskefeiring står opp fra de døde tredje dag og skal pakke tomflasker og klisterski med seg hjem.
Wrangler er en fin bil for ekspedisjoner og for entusiaster som vil ha noe spesielt. At bilen teknologisk sett er fullstendig utdatert, er bare en liten detalj i det hele.
Les også test av Jeep Grand Cherokee: Over bekken etter vann
Les test av den vanvittige Mercedes-Benz G55 AMG: Bloddopet børstraktor
Denne testen ble første gang publisert 7. april 2012.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.