Den norske kronen hadde i januar sin sterkeste måned siden Kåre Willoch var statsminister på midten av 1980-tallet, ifølge konjunkturrapporten Norsk industri la frem på onsdag. Kronen er da målt som en indeks basert på valutaene til de landene vi importerer fra. Mot euroen hadde kronen ifjor sitt sterkeste år siden euroen ble innført, og lå i snitt på 7,47 kroner per euro.
Norsk industri jamrer seg. Det er ikke rart. Med ledighet på under tre prosent, høy lønnsvekst og sterk valuta, forverres konkurranseevnen raskt og brutalt. Den industrien som ikke retter seg mot olje og gass, tar støyten. Pluss alle andre som konkurrerer om å selge varer og tjenester i internasjonal konkurranse.
Mens industrien jamrer, kan norske forbrukere glede seg over billige importvarer og billige ferier i utlandet. En sterk krone gjør at vi får mer igjen for pengene. Det er så populært at Høyre en gang i tiden brukte det som slagord i en valgkamp.
Man skulle derfor tro at en sterk valuta var målet for de fleste land. Men når det nå ropes opp om valutakrig, handler det om kampen for en svak valuta. Altså retten til å kjøpe dyrt og selge billig.
Det høres ikke morsomt ut, og det er det ikke heller. Men det er bedre enn å ikke få solgt noe i det hele tatt.
En sterk krone gjør at vi får mer igjen for pengene
Etter finanskrisen sliter USA og store deler av Europa med høy arbeidsledighet i tillegg til høy gjeld og store underskudd i handelen med utlandet. Da er et viktig tiltak for vekst å selge mer til andre land. En svakere valuta er et virkemiddel for å få det til.
Men når én valuta svekkes, styrkes andre. I tillegg til den norske kronen og sveitsiske franc har det vært valutaene til fremvoksende økonomier som først og fremst har styrket seg. De opplever en sterkere valuta som et hinder i den internasjonale konkurransen og beskylder de rike kriselandene for å starte en valutakrig.
Brasilianske myndigheter har gått hardt ut mot amerikanernes ekstremt ekspansive pengepolitikk med kvantitative lettelser og hevder at hensikten med den er å svekke dollaren. Da markedene fryktet at euroen ville kollapse, svekket også den seg. Men siden flere av eurolandene til de grader ble rammet av frykten gjennom høyere renter, ble ikke det ansett som en del av valutakrigen.
Nå er det Japan, stakkars, som får unngjelde. Valutaen svekket seg øyeblikkelig etter at Shinzo Abe ble valgt til ny statsminister og fikk hevet inflasjonsmålet til to prosent og gjennomslag for at sentralbanken skal kjøpe statspapirer for å oppnå målet. Dermed var også klagene over at landet startet en valutakrig, i gang. Men få land har slitt så lenge med svak økonomi som Japan og dermed burde også landet få en svak valuta.
Det fine med valutamarkedene er at der får man ofte som fortjent.
De landene som går dårlig, straffes med svak valuta. Straffen er samtidig hjelp til å komme seg ut av de dårlige tidene. En svak valutakurs gjør det lettere å selge til utlandet og dyrere å importere. Dermed styrkes innenlandsk produksjon, og den svake valutakursen bidrar til vekst og velstand.
De landene som går bra, belønnes med sterk valuta. Vekstland som Kina og Brasil får som fortjent når de får mer igjen for pengene. I Norge kjøper vi mer fra land i krise som desperat trenger kjøpesterke kunder som oss.
Men samtidig lider vår egen industri. Hvis vi fortsetter å bevilge oss høy lønnsvekst og raus bruk av oljepenger, risikerer vi at så mye av konkurranseutsatt næringsliv forsvinner at norsk økonomi havner i krise.
Da bør vi håpe at vi straffes med svakere krone.
Les også:
- Gjør noe med den ..... kronekursen!
<b>- Northland må selges</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.