Kult eller kultus kommer fra latin colere som betyr «å dyrke».

Wikipedia, den frie encyklopedia

 

Persontransportselskapet Uber etablerte seg i Oslo forrige uke. Appen som formidler kontakt mellom privatbiler og privatpersoner, har siden etableringen i 2009 inntatt 200 storbyer verden over, blitt verdsatt for milliarder av dollar, og får taxinæringen til å skjelve i buksene. Ikke uten grunn. «Uber is software eats taxis», oppsummerte investor Marc Andreessen temmelig presist på et tidlig tidspunkt.

Uber fremstiller seg like gjerne som del av en global bevegelse som tilbyder av en praktisk, rask og billig tjeneste. Virksomheten blir beskrevet som en «nyskapning i skjæringspunktet livsstil og logistikk». Fredag arrangerte selskapet ti eksklusive konserter i ti «globale byer» for å feire sitt nye samarbeid med musikkstrømmetjenesten Spotify. Flere megasuksesser blant selskaper i den såkalte delingsøkonomien gjør lignende grep i sin markeds­­­føring.

Romutleietjenesten Airbnb skriver for eksempel på sine hjemmesider til de mange tusen nåværende og potensielle utleierne i sitt nettverk at «du er en del av Airbnb-familien, og vi står ved vår familie». På hjemmesiden under «stilling ledig» trer ideologien tydelig frem i beskrivelsen av det de kaller Mesteroppdraget: «Skap en global bevegelse av tilhørighet for alle, hvor som helst. De som jobber for, i og rundt Airbnb, sier ja til Mesteroppdraget ved å leve slik.» Halleluja.

I et samfunn med massiv overflod av informasjon er det vanskelig å bryte gjennom lydmuren med en logo og et produkt alene. Slenger du på tilbud om ny livsstil og endrede handlingsmønstre, kan det begynne å hjelpe. Mange selskaper lar seg ifølge Atlantic-redaktør Derek Thompson inspirere av kraften som ligger i menneskenes iboende lengsel etter tilhørighet. De henter sine triks fra kultteori.

En kult er en gruppe som går motstrøms, ofte avhoppere som oppretter sine egne, ensrettede verdier. Medlemmenes intense dyrking av felles ideer og opphøyde personer holder dem sammen. Et kultmedlemskap gir trygghet, tilhørighet og mening. Paradoksalt nok gir det også en følelse av individualitet, fordi vi føler oss aller mest som oss selv når vi er medlem av en gruppe, mener Douglas Atkin. I 2004 ga han ut boken «The culting of brands.» I dag sitter han i toppledelsen i Airbnb.

Da restaurantanmeldernettstedet Yelp samlet hundre av sine beste og mest aktive brukere til en eksklusiv samling, opplevde selskapet en ny vår. «Folk er ikke egentlig motivert av selskaper – de er motivert av andre mennesker», forklarer Ligaya Tichy i Yelps toppledelse til Atlantic. «Vi måtte få formidlet det budskapet: Det er dere som gjør dette produktet ’cool’». Fortsatt arrangerer nettstedet eksklusive events for det de kaller «Yelp Elite Squad».

Størst av alle kult-inspirerte selskaper er Apple. Fortsatt sover folk i dagevis i sovepose foran Apple-forhandlere når nye produkter skal lanseres. Steve Jobs var vel det nærmeste noen business-sjef har kommet en mystisk og opphøyd lederskikkelse i nyere tid. Iphone-produsenten har greid det kunststykket å få folk til å føle seg eksklusivt tilhørende en gruppe av mennesker med helt spesiell sans både for teknologi og design. Det er godt gjort når den eksklusive gruppen består av «alle».

Apple og Google hører til i den nye delingsøkonomien blant annet som skapere av produktene som gjør delingen mulig. Men også ideologisk. De mer eller mindre uttalte fellesverdiene i de «disruptive» teknologiselskapene i Silicon Valley handler om å utfordre gamle, hierarkiske maktstrukturer og sette forbrukeren i sentrum. De drar veksler på rebelsk energi, med en dose pirat- og hackermentalitet. Frihet, åpenhet, lek og deling er de nye prinsippene som skal gjelde i business. Dette er kraftfulle verdier med stor tiltrekningskraft i postmoderne og individualistiske vestlige samfunn. Selskaper som Apple, Google og Amazon får seg en desto større omdømmesmell når Transparency International (TI) tidligere denne måneden kunne slå fast at de tre er blant de minst åpne multinasjonale selskapene i verden, slått av selskaper som Gazprom og Rosneft, eid av den russiske stat. TI måler blant annet åpenhet om inntekter, eiendeler, antikorrupsjonsarbeid og betaling av skatt.

Googles eksentriske gründer Larry Page har uttalt at søkemotorgiganten har ett mål nemlig å gi alle i verden, fattige som rike, mektige og avmektige tilgang til klodens informasjon.

Selskaper i den nye delingsøkonomien vokser seg gigantiske på verdier som åpenhet, deling og lik tilgang for alle.

Ugjennomsiktighet, minimumsskatt, markedsdominans og maktarroganse står ikke på listen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.