Høye, flotte menn. Vakre kvinner. De selvsikre, sjarmerende og velartikulerte. Det er bare å innse. De har et fortrinn på jobbintervjuet, og ikke bare på intervjuer til jobber som modeller eller selgere, der egenskapene faktisk trengs. Tallrike studier viser at prakteksemplarene av arten homo sapiens vurderes som mer intelligente, kompetente og kunnskapsrike enn andre, ganske så uavhengig av hva de objektivt sett kan dokumentere at de presterer i jobbsammenheng. I tillegg utgjør de et tiltalende speil: Tro om ikke personen der tvers over bordet ligner en god del på meg, flott og kompetent som han er? Er det også match på birkeninteresse, fotballag, humor eller bilmerke er saken avgjort. Dette må jo være en bra mann, det kjenner jeg på meg.

Forskningsstiftelsen Fafo har vært flue på veggen på fem norske arbeidsplasser når de intervjuer jobbkandidater og finner at, jepp, omtrent så ille uvitenskapelig er det fatt.

Norge er på den ene siden det landet i verden der arbeidsgivere i størst grad krever høyere utdannelse uansett hva slags jobb det er snakk om. I tillegg er vi opptatt av mangfold, og kvinner og minoriteter blir gjerne behørig bedt om å søke. Men så. Når 100 søkere er blitt til de seks som innkalles på intervju er det et annet regime som overtar. Nå vil sjefen finne ut hvem du egentlig er – mennesket bak de formelle kvalifikasjonene. Til å hjelpe seg med å finne denne x-faktoren hos jobbkandidatene har sjefen magefølelse. Den har de ifølge Fafo-forskerne enorm tillit til, dessverre helt uten grunn. Mye av den handler nemlig rett og slett om å la seg blende, eller kjenne igjen seg selv i kandidaten.

Det ustrukturerte intervjuet er den mest utbredte metoden ved ansettelser i Norge. Sammenhengen mellom hva man finner ut om en kandidat her, og dennes fremtidige jobbadferd, er imidlertid bare såvidt sterkere enn analyse av håndskrift, som er lik null. Den enkeltmetoden som i størst grad forutsier jobbsuksess er iq-testing, ofte omtalt som evnetester. Solide personlighetstester sammen med evnetester og relevant oppgaveløsning øker sjansene for å unngå feilansettelser enda mer.

For å forklare sine valg bruker sjefene i Fafo-studien formuleringer som at de merker at her sa det bare klikk, de kan ikke forklare hvorfor, men kjemien bare stemmer. Ifølge psykolog med tester og rekruttering som spesialfelt, Marvin Bøe Lindgren, varer denne nyforelskede godfølelsen to måneder ut i jobben uansett hvordan kandidaten mestrer oppgavene, antagelig godt hjulpet av forventninger og godvilje. I tillegg kommer fenomenet kognitiv dissonans, nemlig det at vi misliker sterkt når vår overbevisning kolliderer med virkeligheten. Dilemmaet må løses enten ved at vi endrer holdning eller ved at vi endrer (tolkning av) virkeligheten. Ansettelser er svært dyre affærer, det sitter langt inne å innse at her tok jeg jaggu skammelig feil. Derfor satser sjefer gjerne på det siste: Jobboppgavene tilpasses eller vedkommende flyttes på, eller man bruker veldig lang tid på å konkluderer med at dette faktisk ikke fungerer (Det er derfor sjefbytte kan være risikabelt, du er ikke lenger beskyttet av en sjef som har interesse av å tviholde på at du var en vellykket ansettelse.)

Fagsjef Glenn Menkin i DNB var invitert til Fafo for å presentere hvordan banken har tatt kompleksiteten ved rekruttering inn over seg. Når DNB lyser ut ledertraineestillinger, får de flere hundre masterutdannede søkere som gjennomgår tre nettbaserte tester i generelle, verbale og numeriske evner. Basert på disse blir 36 personer innkalt til en testdag i DNB. Der skal de vise frem blant annet presentasjonstalent, forretningsforståelse og analytiske evner. De skal også løse et praktisk business-case, og delta i teamarbeid. All innsats evalueres på en skala fra én til fem etter forhåndsdefinerte kriterier.

Men så. Helt til slutt. De 36 skal bli til syv som får fast jobb og en plass i DNBs toårige traineeprogram. Da må de først gjennom det aller siste nåløyet: Et åtte minutters intervju med toppsjef Rune Bjerke eller en av hans nærmeste i konsernledelsen. Toppsjefene vil møte kandidatene for å avgjøre om de «har troen på dem.»

Det er vel og bra med vitenskapelige metoder. Magefølelsen må tross alt stemme.

Les også:
Det store tapervalget
Dette er bare begynnelsen på fallet for svenskekronen
Rømmer fra høye Oslo-priser (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.