Det er veldig mye bra med den inkluderende norske modellen, men la oss innrømme det: noen ganger blir det litt vel koselig på jobben. Særlig kan det være en prøvelse for ambisiøse sjefer når de dynges ned av fredagsvafler, barnehagetilvenning og ørkesløs småprat ved kaffebaren. Hvor blir det av prestasjonene? Konkurranseinstinktet? Den intense treningen som gjør folk til enere? Alt det som kanskje en gang drev deres egen higen etter et liv som fotballproff og fallskjermjeger, og som de nå så gjerne skulle tatt i bruk. Men nei. Kun dorske og bedagelige døgenikter så langt øyet kan se.
For disse frustrerte næringslivets elitetropper finnes det heldigvis likevel håp. En egen gren innenfor den lukrative motivasjonsbransjen jobber nettopp med hva næringslivet kan lære av militære kommandotropper og toppidrettsutøvere. Overføringsverdien er stor, forsikrer de, og innsikten kan bli din mot en nærmere avtalt godtgjørelse. Og siste skrik nå går ut på å måle kroppslige fenomener som puls, svette, hormonnivå og stemmebruk, med det mål å finne sammenhenger mellom undersottenes biologiske øyeblikkstilstand og prestasjonene deres.
Det er Bloomberg business som bringer historien om denne siste utviklingen, og vi skal ikke engang til spinnville Amerika der alt kan skje, men kun rett over den lille dammen til England. Den Cambridgebaserte nevrologen og tidligere Goldman Sachs-megler John Coates sier til nettstedet at han for tiden jobber med tre ulike hedgefond om å innføre systemer som ved måling av puls og hormoner kan gi en pekepinn på om den enkelte megler bør gasse på, gire ned, eller rett og slett ta kvelden. Testosteron, for eksempel, øker selvtillit og risikovilje, som er finfint i passelige mengder, men ikke i altfor store doser. Da øker risiko ikke bare for gutturale grynt men også for smertelige tap. Stresshormonet kortisol virket motsatt: selvtilliten daler og man blir usikker og i verste fall alt for forsiktig.
Bloombergs journalist Olivia Solon presenterer firmaet Humanyze som produserer små bokser med innebygde mikrofoner til å feste på kroppen. Boksene inneholder også teknologi som overvåker alle bevegelser og posisjoner. Den lille bærbare monitoren utfører kontinuerlig stemmeanalyse og registrerer hvor mye den enkelte snakker, med hvem, hvor høyt, om de avbryter eller høres stresset ut. Dette måles opp mot hvor og hvor mye de beveger seg og om de snakker med andre.
Et annet selskap, Peak Health, har utviklet bærbart verktøy som analyserer fysiologiske tilstander. Kundene skriver samtidig en dagbok der de noterer aktivitetene sine gjennom dagen, og informasjonen analyseres i sammenheng. Grunnlegger Dan Zelezinski innrømmer at det er vanskelig å slå fast noe helt sikkert om sammenhengen mellom fysiske tilstander og tap og gevinst for eksempel ved et meglerbord. Men de vil forsette å prøve å finne dem. Drømmen om jackpot i businessverden er en kraftfull drivkraft, og ideer og verktøy som skal øke prestasjonene – og inntektene – vil alltid ha et marked.
Det lugger temmelig kraftig i privatlivets-fred-genet ved tanken på at sjefen skal samle inn informasjon om mine hjerteslag, kortisolnivåer, pust og stemmebruk, for å finne ut hvordan jeg kan bidra til maks profitt.
Men paradoksalt nok kan måling av sammenheng mellom kroppslige reaksjoner og ytelse på jobb være bedre nyheter for ansatte enn man kanskje skulle tro. Peak Health fant for eksempel først og fremst ut at en god natts søvn og sunn mat gjør underverker for prestasjonene. Fritid og rekreasjon er med andre ord avgjørende for innsats.
Humanyze prøvde stemmeanalyse-verktøyet sitt i et callsenter. Den faktor som i størst grad kunne forutsi produktivitet målt i antall utførte telefonsamtaler, var hvor mye den ansatte snakket med andre kolleger. Funnet førte til innføring av en ekstra femten minutters kaffepause, og ti prosent økning i produktiviteten.
«Det som er bra for selskapet, behøver ikke være bra for deg» lyder undertittelen i Bloomberg-artikkelen. Kanskje er denne innfallsvinkelen rett og slett forhastet. Kanskje ligger markedet et annet sted enn i selskapsledelsen. Naturvitenskapelige begrunnelser for flere pauser og mer fritid har neppe en voldsom appell til sjefer. Fagforeninger derimot, kan være desto mer interessert.
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.