Emosjon: av latin «bevege, flytte, oppdrive»
Store norske leksikon
Filosof Arne Næss har forklart hvordan det var sterke følelser som drev hans interesse for matematikk. Naturvitenskapsfolk blir ofte tatt for å være litt kalde og kalkulerende i sin tilnærming til livet. Hjernestyrte typer. Men ifølge Næss kommer man ingen vei utenom de kraftfulle emosjonene. De utgjør drivkraften. Og for pasjonerte mennesker kan det av og til renne over. Bokstavelig talt.
Anna Ranieri har doktorgrad i rådgivende psykologi fra Stanford og jobber som coach og karriererådgiver. I en artikkel i Harvard Business Review (hbr.org) lister hun opp det hun mener er tre av de vanligste grunnene til at folk – skrekk og gru – tar til tårer på jobben;
Når sjefen er faglig suveren og samtidig kravstor på en lite nennsom måte. Medarbeidere kan oppleve en negativ tilbakemelding som en beskjed om at «du vil aldri nå opp».
Når en røff og direkte organisasjonskultur kolliderer med egne idealer for god oppførsel på jobben. Da kan stil og sjargong oppleves som et personangrep.
Når privatlivet holder på å rakne. Et godartet lite korrektiv fra sjefen kan være alt som skal til for at medarbeideren bryter ut i høye hikst og dype hulk, og en for begge parter pinlig situasjon oppstår.
Med unntak av rørte, blanke øyne eller en håndbak dradd gjennom øyekroken i medfølelse, er det å gråte på jobben nemlig beheftet med tabu. Rådene som følger i Ranieris artikkel handler også om hvordan en sjef som opplever at en medarbeider gråter først og fremst må gjøre alt hun kan for å hindre at det skjer igjen. Det er et litt pussig, panisk råd. For det behøver ikke være så fryktelig farlig.
Folk kommer i alle mulige støpninger. Noen – flest damer viser både erfaring og forskning, men også menn – har lettere enn andre for å gå i oppløsning fra tid til annen. Det behøver slett ikke bety at de er blitt utsatt for et grusomt overgrep på jobb, eller at de er i ferd med å få et alvorlig, personlig sammenbrudd. Snarere kan det være et tegn på frustrerte ambisjoner og et type engasjement vi kan ha bruk for på jobben. Tårene kan også handle om å føle seg urettferdig behandlet, misforstått eller urettmessig oversett og forbigått. Årsaken kan være viktig å få ryddet av veien, noe utbruddet kan åpne opp for. Litt grining behøver rett og slett ikke være noe å grine over.
Gråt som personlig arbeidsstil er naturligvis ikke å anbefale. Tilbakevendende manipulerende krokodillevarianter fungerer også dårlig. Det samme kan sies om andre typer ukontrollerte følelsesutbrudd som det historisk har vært langt større aksept for på arbeidsplassene.
Professor i psykologi ved Universitet i Göteborg Trevor Archer sier til DN at ledere i (den mannsdominerte) privat sektor er mye åpnere for følelsesutbrudd enn i det (kvinnedominerte) offentlige. Det er et interessant funn. En mulig forklaring kan være at private bedrifter er utsatt for mer konkurranse og større endringspress enn store regelstyrte forvaltningsorganer. «Innovasjonskulturer» innebærer konflikter, usikkerhet og drive, mer er på spill, medarbeidere legger større del av seg selv i potten. Hastverk, tidsfrister og utålmodighet bidrar også til at det lettere smeller i en dør eller brøles i et åpent landskap.
Men at det ikke er noen motsetning mellom nidkjære, systematiske prestasjoner i toppklasse og et levende følelsesliv ser man også på hvordan hjerneforskere fra Nordvestlandet danser og hoier når de får Nobelpriser.
Når mye står på spill kan det hende det blir litt hyl og skrik innimellom også. Kanskje til og med gråt og tenners gnissel. Det er inkludert i pakken.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.