Da Statoil-sjef Helge Lund plutselig fikk seg ny toppjobb i selveste Utlandet, var han tilsynelatende raskt ute med å tilpasse seg den fremmede kulturen. Det var nemlig ikke den urnorske, og dermed antatt sosialdemokratisk anlagte Lund som protesterte mot den uforskammet rause kompensasjonspakken han ble tilbudt som sjef for BG Group, men folk født og oppvokst i det elitistiske britiske klassesamfunnet.
Dette kan tyde både på at noen utlendinger ikke er hva vi tror de er, og at det dessuten er mulig for utlendinger å tilpasse seg kultur og normer i det samfunnet de jobber i. Og at andre kvaliteter enn nasjonalitet er avgjørende når toppsjefstillinger i selskaper med utstrakt internasjonal virksomhet skal besettes.
Det siste tror ikke Senterpartiets Marit Arnstad. Hun mener englandsfarer Lunds etterfølger må være norsk. Hvis ikke bærer det galt av sted.
Strategisjef John Knight i Statoil har vært trukket frem som en av de aktuelle interne kandidatene til jobben som ny toppsjef. Som DN tidligere har skrevet, er han en av fire Statoil-ansatte som har vært intervjuet i prosessen. Han har jobbet 13 år i selskapet, leder nå strategidivisjonen i London, har tidligere bodd i Norge og snakker norsk. Ifølge Arnstad er han uaktuell: «Han er en dyktig strateg, men han er brite og han tenker som en brite», sa Arnstad til Klassekampen.
Det er et pussig utsagn, og en demonstrasjon for åpen scene av hvilke raske kortslutninger som gjerne slår inn i det høyst magestyrte «faget» rekruttering. Å si at noen «tenker som en brite» og det passer ikke her, er en himmelropende generalisering og i prinsippet på linje med å si at alle kvinner eller homser eller nordlendinger vil ha en bestemt type egenskaper fordi de tilhører en bestemt gruppe. Nå hefter det ikke historisk samme stigma ved å være brite, snarere tvert om. Det er trolig Norges lillebrorkompleks som gjør at en opplyst og erfaren dame som Arnstad tillater seg å klinke til med et så generaliserende utsagn.
Man kan selvsagt spørre seg hvilken vekt man skal legge på et utspill fra et lite, marginalisert parti. Men Arnstad er mer enn en gjennomsnitts småpartipolitiker i dette tilfellet. Hun har som forhenværende olje- og energiminister og nestleder i Statoils styre frem til 2012 en uvanlig tyngde og autoritet på spørsmålet.
Knight reagerer ikke overraskende negativt på å bli satt i britebåsen. Til DN sier han at en kandidat ikke bør dømmes på grunnlag av nasjonalitet, men kompetanse. Det har han rett i.
Knight parerer blant annet ved å opplyse om at han i 2003 oversatte Arve Johnsen bok «Utfordringen» til engelsk. Johnsen var Statoils første konsernsjef, og «Utfordringen» er hans historie om oppbyggingen av statsoljeselskapet. Knight gjorde det for å forstå norsk oljehistorie.
Det har vakt oppsikt at Knight tok til motmæle mot Arnstad offentlig. Også dette forklares med hans nasjonalitet. «En engelskmann på sitt beste», mente olje- og gassdirektør i Mercury Urval, John Egil Mæland. Ifølge ham er det noe unorsk over et slikt medieutspill, nordmenn er mer beskjedne og har ikke den selvtilliten.
– Han burde holdt kjeft , dundrer hodejeger Lars Esholdt til i DN, og mener Knight har dummet seg ut. Hodejegeren ser Knights selvforsvar som et tegn på at han ikke kan kontrollere følelsene sine. Og hva da den dagen det virkelig hagler med alvorlig kritikk mot selskapet? En slik mann er ikke egnet til topplederposisjon.
Esholdts argument holder bare hvis alle – inkludert Knight – er enige om at det eneste rette er å være en taus sfinx når man får spørsmål om sitt kandidatur til fremskutte posisjoner av pressen.
Her er det riktignok en slags kulturell konsensus ute og går. Det er noe uverdig ved å la seg lokke utpå i tilfelle det ikke går veien. Da står man tilbake med tapt ansikt og et mulig forklaringsproblem overfor nåværende arbeidsgiver. Dette er overdrevet og ikke så lite jålete. Generelt sett bør det være en skvær sak å søke andre jobber, og heller ikke forbundet med noe personlig nederlag å ikke bli innstilt som nummer én til hver eneste toppjobb man måtte ønske seg.
Hvis Knight mener det var lurt å komme ut i offentligheten med sin mening om Arnstads utspill, så har vi eventuelt å gjøre med en feilvurdering snarere enn mangel på impulskontroll. Og om det alltid er feil å kommentere et kandidatur på denne måten, vil komme an på øynene som ser. Å være åpen og direkte kan være en styrke, et tegn på mot og ærlighet. Å la være å kommentere overfor pressen er dessuten ingen garanti for at man ikke lar følelser ta overhånd når det brenner. Det betyr bare at man har lært seg å «holde kjeft» til pressen.
Arnstad har et poeng i at det er smart å skjønne seg på norsk politisk kontekst når man skal lede et norsk statseid selskap. Dette må det tas for gitt at styret tar høyde for enten kandidatene de vurderer er norske eller utenlandske. Samtidig er det også et faktum at Statoil er et særs internasjonalt innrettet selskap som i tillegg står overfor store endringer. Derfor er det kanskje ikke primært en kandidat med begge bena dypt plantet i fortiden Statoil trenger nå.
En ekstern kandidat vil lettere kunne lede Statoil gjennom endringer fordi vedkommende ikke har investert interesser og prestisje i tidligere veivalg. En intern kandidat vil ha styrker knyttet til å kjenne selskapets kultur og tankegang fra innsiden. Knights ikke-norske bakgrunn kunne like gjerne ses på som en fordel som gir ham noe av den samme avstanden som en ekstern kandidat ville ha, samtidig som 13 år i selskapet gjør at han kjenner selskapet godt fra innsiden.
Det er slett ikke sikkert Knight har de lederegenskaper eller den forståelse for norsk arbeidskultur og oljehistorie som trengs for å ta over kongerikets flaggskip. Men britiskhet eller at han åpent tar til motmæle mot usaklige innvendinger, er ikke i seg selv det som eventuelt diskvalifiserer ham.
Det kan godt hende det er gode grunner til at Knight ikke er rett mann på toppen av Statoil. At han er brite eller at han tar til motmæle når utsatt for usakligheter er ikke blant dem.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.