Virkeligheten raskt en annen enn hva de hadde sett for seg for flere av studentene ved Entreprenørskolen på NTNU da de rett før jul valgte forretningsideene de ville satse på.
På studielinjen har masterstudentene «virkelig bedriftsbygging» på pensum. Og virkeligheten er den at de fleste ideer mislykkes. På tre måneder har nå tre lag kastet inn håndkleet.
Les mer om studentenes prosjekter her: Dropper apper – lager dingser
Skar seg
Ideen var et datamodeleringsverktøy som avdekker mønstre og trender i komplekse datasett. Men en mulighet til å jobbe med en idé om analyseverktøy for sportsbetting fristet mer.
To uker senere gikk også de to andre studentene, Erlend Sierra og Elise Landsem, ut av prosjektet. De to arbeider nå med å finne seg nye prosjekter.
– Vi har fortsatt troen på ideen, og idéhaveren er veldig flink. Men vi var uenige med den andre parten som hadde ansvar for forretningsutvikling om hvilken vei vi skulle gå, sier student Valentina Sørlie (26) som jobbet med prosjektet Enplan frem til mandag forrige uke.
Ideen var å forenkle arbeidet på tvers av ulike etater innen psykisk helse for barn med en digital plattform hvor alle møtes, fordeler opp gaver og setter tidsfrister sammen.
Lærer av feil
Men mens de eksterne samarbeidspartnerne ville raskt ut i markedet, mente gründerstudentene produktet trengte mer arbeid. Dermed ble det brudd. Hun og partneren Line Kirkemo leter nå etter en ny idé.
– Vi vet at en stor andel av disse prosjektene vil feile. Å feile er også en praktfull erfaring å ha med seg, sier professor Roger Sørheim ved Entreprenørskolen.
Noen klare lærdommer sitter også studentene igjen med:
Skriv kontrakt. Studentene på studiet skriver gjerne avtaler på forhånd om hvordan de skal håndtere brudd, for å unngå opprivende konflikter når noen trekker seg ut eller blir bedt om å forlate et lag.
– Vi burde nok skrevet en kontrakt før samarbeidet startet. Da hadde det vært lettere å få alle på samme side. Når man skriver en slik samarbeidsavtale, handler det blant annet om å legge felles fremdriftsplaner, sier Sørlie.
Åpenhet forebygger konflikt. Idletech-laget kom heller ikke så langt at de rakk å skrive kontrakt.
Velvangs klare lærdom er at åpenheten var avgjørende for at bruddet likevel gikk gemyttlige for seg.
– Da jeg fikk tilbudet, var det første jeg gjorde å fortelle det til lagmedlemmene. Jeg fortalte dem at jeg syntes det var spennende og at jeg overveide det, sier Velvang.
Og fortsetter:
– Jeg hadde dem med gjennom hele prosessen og oppdaterte dem daglig.
Vanskeligere med eksterne. Alle de tre lagene som har brutt opp har det til felles at de har samarbeidet med eksterne gründere utenfor studiet. Der er faren større for at forventningene ikke passer sammen på tvers av laget.
– Vi trodde vi skulle stå litt friere og ønsket å lete etter nye markeder for produktet. Samtidig jobbet allerede bedriften mot en pilotkunde som var en industriaktør, sier student Erlend Sierra (27)
Og fortsetter:
– Vi innså at med begrensede ressurser var det ikke mulig å gå to veier samtidig. Da tenkte vi at skal vi være forretningsutviklere, må vi få bryne oss i litt åpent terreng.
Tok fødesøl i egne hender
Som barnepleier måtte Astrid Skreosen (40) slite med vanlige laken til todelte fødesenger.
Da hun ba om noe bedre, fikk hun beskjed fra sjefen om at det ikke fantes og at hun fikk klare seg med det som var. Skreosen valgte i stedet å si opp jobben og starte sin egen fødelakenfabrikk.
I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Les mer her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les hele avisen her.