Fiskeriminister Elisabeth Aspaker har ikke selv sittet i forhandlingene i Brussel om Norges EØS-bidrag, men Nærings- og fiskeridepartementet har vært tett på forhandlingene, sier hun til DN.
Forhandlingene har vært ledet av ambassadør Atle Leikvoll.
- Norge kom tilsynelatende godt ut av forhandlingene. Den årlige regningen er økt med 11,3 prosent, men justert for inflasjon er det en beskjeden økning. Hvorfor gikk EU da med på å gi Norge betydelig bedre vilkår for fiskerinæringen?
- I slike forhandlinger er det aldri lurt å være den som har dårligst tid. Vi er langt på overtid siden forrige avtale løp ut, og mange av landene som skal motta disse EØS-midlene fra Norge har programmer klare som må ha finansiering. De var redde for ikke å komme igang, så EU har vel fått det enda travlere enn oss etter hvert, sier Aspaker.
Hun trekker frem at EUs budsjetter har hatt en liten prosentvis vekst i samme periode, betydelig lavere enn 11,3 prosent.
- EU har nok også vektlagt å sikre råstoff til egen industri. Norge er en sikker leverandør av sjømat til et marked som er avhengig av et stort volum, sier Aspaker.
Sa nei til ledighetsprogrammer
EUs krav var ifølge statsråd Vidar Helgesen 84 prosent høyere enn det som ble resultatet. Fiskeriminister Aspaker sier EU i utgangspunkt hadde kommet med krav langt utover støtte til de fattigste landene, som har vært normalen.
- EU kom med krav om støtte til store land som aldri har fått støtte tidligere. Man hadde store ambisjoner om programmer knyttet til ungdomsledighet, for eksempel i Spania, men Norge bestred dette fra første øybelikk. EU innså vel på et tidspunkt at de hadde hatt vel ambisiøse tanker om hva de skulle få Norge med på. De har nok merket seg i Brussel at rammebetingelsene for norsk økonomi har blitt svakere det siste året, sier Aspaker.
Stortingsrepresentant Snorre Valen fra Sosialistisk Venstreparti synes Norge burde arbeidet for at en større andel av midlene skal gå til sosiale tiltak.
- Dette vil neppe gjøre mye for å få ned arbeidsledigheten i Europa, slik Vidar Helgesen har hevdet. Pengene kunne vært bedre brukt i Norge eller i Europa, sier Valen til DN.
Han sier at de fleste tiltakene Norge støtter via EØS-regningen «ser greie ut», men understreker at partiet fremdeles er motstander av EØS-avtalen.
- Hovedproblemet med avtalen er ikke dette beløpet, men overstyringen fra EU, som får konsekvenser som sosial dumping og vanskelige kår i arbeidslivet, sier Valen.
Vesentlig effekt for arbeidsplasser
Ifølge fiskeriministeren vil avtalen ha en betydelig effekt for norske arbeidsplasser i fiskerinæringen.
- Eksporttallene ved halvårsskiftet i år viser at produktene som før gikk til Russland i stor grad har funnet veien til EU-markedet. Det viser hvor viktig dette markedet er for norsk fisk. Det er altså et marked for de kvotene vi har fått opp. Vi mener dette vil ha en betydelig effekt for norske arbeidsplasser, sier Aspaker.
I avtalen ligger det også en kompensasjon for volumet man ikke har fått tollfrihet for i perioden som har gått siden forrige avtale gikk ut.
- Vi må kunne si at vi har landet med telemarksnedslag i disse forhandlingene, sier hun.
Professor: Like dyrt som EU-medlem
Professor Erik Oddvar Eriksen, leder av Senter for europaforskning ved UiO, mener den økte markedstilgangen for fiskerinæringen viser hvor viktig EØS-avtalen er for Norge.
- Man har gått med på en liten økning i kontingenten i bytte mot økt markedsadgang. Det er interessant, sier han.
Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt uttalte seg i positive ordelag til NTB om den nye avtalen. Eriksen mener den tverrpolitiske oppslutningen om EØS-avtalen er underlig.
- Det er et paradoks. Man er storfornøyd med en avtale som gjør at Norge er de facto EU-medlem, men ikke har innflytelse over beslutningene vi blir underlagt.
- Hvor stor ville denne regningen vært dersom vi var EU-medlem?
- Jeg tror ikke det ville vært noen særlig forskjell. Norge er allerede, og ville blitt, netto bidragsyter til EU fordi vi er et rikt land, sier Eriksen.
Les også:
Merkel klar for å diskutere gresk gjeldslette
Inge Thomas Ravlo har satt sammen et to-dagers treningsprogram, som du gjør unna hvor som helst - på fem minutter:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.