Staten kan ha gitt ulovlig støtte til Hurtigruten. EFTAs kontrollorgan ESA åpner derfor en formell gransking av en ekstrabevilgning på 181 millioner kroner.
Staten inngikk i 2004 en avtale med Hurtigruten ASA om drift av kystruten Bergen–Kirkenes, kjent som Hurtigruten. Avtalen til en verdi av 1,9 milliarder kroner løper i en åtteårsperiode fra 1. januar til 2005 til 31. desember 2012.
Men på grunn av økonomiske problemer i Hurtigruten gikk staten i 2008 med på å utbetale med en ekstrabevilgning på 181 millioner kroner. Det er denne støtten ESA mener kan være for høy, og at den derfor kan være i strid mot EØS-avtalens regler om statsstøtte.
– Det er jo alvorlig dersom vi kommer til at dette er ulovlig statsstøtte. I så fall må Hurtigruten betale dette tilbake, sier ESA-president Per Sanderud til NTB.
Hurtigrutens ledelse er trygg på at selskapet ikke har fått utbetalt mer fra staten enn det har krav på. ESAs gransking kommer ikke som noen overraskelse.
Administrerende direktør Olav Fjell sier til NTB at sitter på interne analyser som viser at selskapet egentlig burde hatt mer penger.
– Det er turistene som gjør at vi kan løse våre samfunnsoppgaver på en tilfredsstillende måte. Det er her vi tjener pengene som gjort at vi også kan løse de andre oppgavene, sier Fjell.
Turisme
ESA skal påse at konkurransereglene i EØS-området overholdes.
Det statlige kjøpet av kystruta Bergen–Kirkenes gjelder kun godsfrakt og distansepassasjerer, ikke turisme. Men ESA mener altså at staten kan ha betalt en overpris for tjenesten, og at den i praksis derfor har vært med på å subsidiere turistvirksomheten til Hurtigruten.
Avtalen omhandler betalingen Hurtigruten ASA får fra staten for å påta seg en transportoppgave som er ulønnsom. ESA skal nå granske om ekstrastøtten utgjør konkurransevridende, statlige subsidier.
EFTAs kontrollorgan skal ta stilling til om de 181 millioner kronene utgjør en statsstøtte, og om det i så fall er en lovlig støtte. Norske myndigheter mener bevilgningen ikke er statsstøtte.
ESA i tvil
– Vi er i tvil om det kan være statsstøtte involvert i ekstrabevilgningene som staten har gitt til Hurtigruten, sier ESA-president Per Sanderud.
Ekstrakompensasjonen fra myndighetene i 2008 ble gitt på følgende måte: Refusjon av NOx-betaling for perioden 2007–2009 på 91 millioner, generell støtte på 66 millioner som følge av økte kostnader samt redusert antall skip i tjenesten, tilsvarende 12 millioner årlig, opplyser ESA.
– EØS-reglene hindrer ikke at staten kan betale for denne typen tjenester, men det er ikke tillatt å overkompensere, av hensyn til konkurranse i markedet, sier Per Sanderud.
Nødkjøp
Det at ESA nå etter flere år åpner formell gransking, trenger ifølge Sanderud ikke bety at ESA faller ned på at ekstrakompensasjonen var ulovlig.
– Dersom norske myndigheter ville bruke argumentet om at dette var et nødkjøp, så burde de lagt ut et nytt anbud raskt. Men det har Norge brukt en del tid på, og det styrker vår sak i den forstand at vi blir mer kritiske, sier Sanderud.
Han tror ikke det kommer noen endelig konklusjon i saken i 2010.
Konsekvenser
Et sentralt spørsmål er hvilke konsekvenser ESAs avgjørelse kan få for Hurtigruten. Hurtigruten ASA har slitt de siste årene. Ett skip er allerede sendt i opplag, og selskapet har truet med å sende ytterligere to i opplag.
– Jeg håper ikke at dette er summer i den størrelsesorden at man setter Hurtigruten i fare, sier Per Sanderud.
Staten skal nå komme med sitt syn på saken før ESA skal fatte en endelig avgjørelse.
– Viktig oppgave
Samferdselsdepartementet utlyste i slutten av juni en ny runde med konsesjoner for driften av strekningen Bergen–Kirkenes. I anbudet åpnes det for færre avganger enn i dag.
– Kystruta har en viktig samfunnsmessig oppgave. Jeg har som intensjon å opprettholde dagens tilbud, men ikke for enhver pris, sa samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).
Utlysningen gjelder for hele EØS-området. Det statlige kjøpet gjelder seiling tur-retur Bergen–Kirkenes og til 32 mellomliggende havner. (©NTB)
Les også: Åpner for færre Hurtigrute-avganger
Norge best i EØS-klassen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.