Året som gikk var et uvanlig rikt år for dommedagsprofeter. Det kom ganske uforbeholdne spådommer om gresk utmarsj fra eurosonen, sammenbrudd for det europeiske valutasamarbeidet og kanskje for Den europeiske union. Krisemøtene med EU-toppene så ikke ut til å gi mer enn krangel og midlertidig lindring, før det braket løs igjen.

Men det er blitt 2013 og euroen består. «Enden er nær!»-skiltene er blitt sjeldnere å se de siste månedene.

Den som får mest ære er Mario Draghi, den europeiske sentralbanksjefen, som roet markedene ved å love «ubegrenset støtte» til kriseøkonomiene.

Uvissheten rår. Faren for det virkelig store krakket er likevel redusert

Noen, som Frankrikes president François Hollande og EUs konkurransekommissær Olli Rehn, tror det verste ligger bak oss.

Mange er uenige. Angela Merkel, den tyske forbundskansleren, sa for et år siden at det kunne ta et tiår før Europa hentet seg opp. Isåfall er det ni igjen.

Italienerne kan finne på å gjenvelge Silvio Berlusconi. Det kan skape et nytt nervøst sammenbrudd i markedene. Britene kan komme til å snuble inn i en folkeavstemning om EU-medlemskap. Det vil skape ny usikkerhet

Den greske gjelden er stadig for høy. Kuttene i flere land har vært så dype at de har bremset nødvendig vekst. Ledigheten er skyhøy. De sosiale kostnadene er enorme. Det er ikke realistisk å tro at EU vil bli omskapt til den forbundsstaten enkelte ledere mener er nødvendig, ihvertfall ikke på mange år.

På den andre siden: En mer begrenset bankunion i EU kan komme på plass i løpet av året og begynne å virke i løpet av 2014. Dette vil kunne hindre en repetisjon av finanskrisen etter 2008.

Et annet positivt tegn er at strukturelle reformer som flere av middelhavslandene har unngått i tiår, nå faktisk blir gjennomført. Blant tyskernes argument for å knipe igjen pengesekken er at gaver kveler lysten til smertefulle reformer.

Valget i Tyskland til høsten vil også kunne gjøre det enklere for regjeringen å overbevise velgerne om at det er i deres egen interesse å bidra til at landene i sør blir mindre tynget av gjeld.

Uvissheten rår. Faren for det virkelig store krakket er likevel redusert. Det kan bli jul i år også.

Les også: Frykter fattigopprør i Europa (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.