Årets mest omtalte nachspiel – på Lorry etter årskonferansen til NHO – behandles for tiden av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det er i ferd med å bli en flau affære. Mest flaut er det for opposisjonen. Saken kan ende med at næringsminister Trond Giske har lagt om eierskapspolitikken.

Næringsminister Trond Giskes fikk hard kritikk fra både Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter at han la press på Telenor for å stanse salget av TV 2. Fredag var det åpen høring i Stortingets kontrollkomité i forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper. Der ble også TV 2-saken et tema.

– Eierskapspolitikken utøves i henhold til rolledelingen mellom aksjonærer, styre og ledelse, sa Giske i sin innledning i høringen.

TV 2-saken viser at det er en sannhet med modifikasjoner. Giske la så sterkt press på Telenor at styreleder Harald Norvik to ganger tok kontakt med statsministerens kontor for å finne ut om regjeringen faktisk ville gripe inn eller om eierskapspolitikken fortsatt gjaldt.

I regjeringens eierskapsmelding fra ifjor er formålet med statens eierskap i Telenor klart definert. Målet er forretningsmessig og at hovedkontoret skal være i Norge:

«Målet med statens eierskap i Telenor asa er å bidra til nasjonal forankring av eierskapet, at hovedkontorfunksjonene og sentrale forsknings- og utviklingsaktiviteter forblir i Norge og sikre en god industriell utvikling av selskapet.»

Ingen steder står det at formålet med å eie Telenor er å sikre at TV 2 fortsatt skulle være halvveis norskeid. Så hvorfor blandet Giske seg inn?

I sin redegjørelse i januar viste Giske blant annet til en stortingsmelding fra 2007 om «Kringkasting i en digital fremtid». Et av målene i meldingen er å stimulere til norsk eierskap.

– Dette viser at et salg av TV 2 til en utenlandsk eier var et legitimt tema å ta opp med Telenor, sa Giske.

Men regjeringen har aldri før varslet at eierskapet i Telenor kan brukes som kulturpolitisk verktøy.

I kontrollhøringen fredag utvidet Giske formålet med eierskapet i Telenor ytterligere.

– Vi er opptatt av at Telenor skal bidra til arbeidsplasser, til nasjonalt eierskap, til teknologiutvikling, slik som det står i forventningene til Telenor som selskap, og det kommuniserer vi til Telenor, sa Giske.

Statens eierskap i Telenor handler altså ikke lenger om å sikre et ledende teleselskap i Norge. Det er blitt et generelt verktøy for norsk eierskap. Staten eier Telenor for at A-pressen skal eie halvparten av en kommersiell tv-kanal. Det har aldri vært skrevet. Det har ikke vært sagt. Men det Giske har bestemt.

Ingen i kontrollkomiteen grep fatt i Giskes nytolkning av eierskapspolitikken i høringen. Fremskrittspartiets Anders Anundsen var opptatt av om Giske journalfører sine sms-er. Høyres Per-Kristian Foss spurte om hvilke vurderinger Giske hadde fått av embedsverket.

Begge deler er interessante, men de er på siden av hovedsaken, nemlig det Høyre-leder Erna Solberg ba om etter Giskes redegjørelse i januar: At Stortinget skulle gå «grundig igjennom at det som er Stortingets instruks om eierstyring, faktisk følges».

Vis alle stillinger

Fredagens høring tyder ikke på at det vil skje når innstillingen fra kontrollkomiteen kommer. I stedet kan det som begynte med rykter fra et nachspiel på Lorry, ende med at Giske får lagt om statens eierskapspolitikk fra et system med klare mål og tydelige roller til et system der ingen kan være helt sikker på når Giske neste gang – etter eget skjønn – vil bruke statens eierskap som et politisk universalverktøy.

Det blir en real dagen derpå.

Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter

Les også: Vil se Giskes sms-er
Uten filter 14. januar: I et område uten dekning
På innsiden 18. januar: Giske vs. Giske
På innsiden 3. februar: Frekke-Trond
Uten filter 4. februar: Giskes etikk, Baksaas’ butikk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.