«Eselet og Dragen», historien om hva som kunne ha skjedd i konflikten mellom Norge og Kina, publiseres lørdag i DN Magasinet. Her spiller nobelkomiteens leder og sekretær en sentral rolle, i tillegg til utenriksministre, diplomater, PST og Norges største langrennsstjerne.
– Det er en fortelling som mikser politikk, handel og langrenn, en kombinasjon som jeg tror vil trigge mange DN-lesere, sier Kristoffersen.
Den tidligere BI-direktøren og sosialantropologen har kokt en politisk satire på de ferske restene av siste års virkelige hendelser rundt to kontroversielle fredspriser.
Dalai Lama som høydepunkt
– Noen ganger er livet rarere enn fiksjonen. Hvem ville trodd at Nobelkomiteen ville gi Obama fredsprisen etter litt over et halvt år som president – mens han kriget på to fronter? Jeg prøvde å tenke på hvordan det faktisk kunne ha skjedd og begynte å skrive, sier Kristoffersen.
Det er Gelias Lydersen, den uregjerlige sekretæren for Nobelkomiteen, som får akkurat det til å skje, uten at komitéleder Torstein Grapland får stoppet galskapen. Det andre råstoffet i boken er prisen som kom året etter, til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo.
– Jeg har jobbet med Kina som akademiker, i næringslivet og med egen kremmervirksomhet. Etter nobelprisen i 2010 har jeg observert mye av det som har skjedd i etterkant og tenkt at dette burde det skrives noe om. Med skråblikk har det vært mange komiske elementer som i alle fall jeg så stor underholdningsverdi i, sier Kristoffersen.
– Med hvilket høydepunkt?
– Dalai Lamas besøk kommer høyt opp. Når den offentlige debatten tar av på temaet «skal han gå inn Stortinget gjennom hovedinngangen eller bakdøren?», da blir det både komisk og alvorlig på samme tid, sier Kristoffersen.
Stjeler fra Jagland
Som kjent er konflikten mellom Norge og Kina fortsatt like uløst. I boken utvikles forholdet gjennom den utradisjonelle ambassadør Stein Sverdrup, den hypertvitrende direktøren i Innovasjon Norge, Aina Coms Travel, langrennsstjernen Nordpettern og en rekke andre ikke helt tilfeldig valgte aktører. Selv om Henning Kristoffersen har tegnet mange av personene etter inspirasjon fra virkelige aktører, tror han ikke boken vil støte. Til det mener han historien rett og slett er for tøysete.
– Det er jo stort sett bare fri fantasi, en «hva hvis?» bok – et moderne eventyr. Om noen mener å kjenne seg igjen vil jeg tro at de tar dette med stor ro, sier Kristoffersen.
Ikke alt er bare fantasi. Kristoffersen klarte ikke å la være å bruke en setning fra en ekte Jagland-kronikk: «Slik er Nobelkomiteen blitt et sirkulært prosjekt utgått fra Stortinget og som representant for norsk offentlighet.» I boken er Grapland særdeles fornøyd med formuleringen fordi den forklarer folk hvordan Nobelkomiteen har en tilknytning og uavhengighet på én og samme tid.
– Jeg synes den var så imponerende diffus og forvirrende at jeg ikke klarte å finne på noe bedre selv. Derfor stjal jeg formuleringen fra Aftenposten, innrømmer Kristoffersen.
Fra den avisen opptrer også en annen figur, redaktør Halvard Hellestad, som synes det er greiest å bruke seg selv som sikker kilde.
Den hellige komité
Kristoffersen, som snakker kinesisk og har vært sjef for det nordiske senteret ved Fudan-universitetet i Shanghai, har aldri skrevet fiksjon før, bare fagbøker og artikler.
– Dette var bare et morsomt prosjekt som jeg ikke klarte å legge fra meg. Om jeg har lyst til å skrive mer fiksjon vet jeg ikke, denne ideen kom jo «rekende på en fjøl», men jeg har ofte tenkt at det ikke er så veldig mye politisk satire i Norge. Kanskje det er vanskeligere i et lite land der maktpersoner støter på hverandre hele tiden. Og akkurat Nobelkomiteen tror jeg nok er litt hellig for mange, sier Kristoffersen.
Han fikk inspirasjon til å utvikle ideen da familien i en periode bodde i Kina, og resten av familien reiste hjem på sommerferie ifjor tre uker før ham.
– Da hadde jeg rolige kvelder og begynte å se for meg denne fortellingen som en serie med morsomme episoder. Jeg endte opp med kjøkkenbordet fullt av post-it-lapper. Da jeg kom hjem til Norge gikk nesten hele ferien med til å skrive. Da hadde jeg blitt såpass godt kjent med disse personene at jeg selv måtte få vite hvordan det gikk til slutt, forteller han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.