Musikk: Det er selvfølgelig galimatias å rangere tidenes songwritere i populærmusikken. Panelet har likevel arbeidet seg fram til en kanon for det 20. århundrets anglo-amerikanske populærmusikk. I praksis er det musikken som, i opposisjon til den rådende underholdningsmusikkens sentimentale novelty- og allsangsjangre etter annen verdenskrig, oppsto som rock’n’roll.

Croonerne framførte sanger som ble skrevet av profesjonelle håndverkere i musikkforlag i New Yorks Tin Pan Alley. Denne forhistorien fortelles blant annet i Charlie Gilletts grunnleggende studie «The Sound of the City».

I de senere årene har standardlåtene til komponister og songwritere fra Tin Pan Alley-epoken fått en revival innenfor rocken. Allerede på 70-tallet var Van Dyke Parks, Harry Nilsson og Bryan Ferry innom dette materialet. Willie Nelsons «Stardust» fra 1978 rehabiliterte hele epoken, og på 2000-tallet har Rod Stewart kastet seg over denne tradisjonen, som omtales som The Great American Songbook.

I listen som panelet har utarbeidet er låtskrivere og komponister bak The Great American Songbook regnet med ved siden av Dylan, Beatles og Stones. For å kunne lage en kanon er det lagt vekt på en tidsavstand til artistene og at sangene har holdt seg gjennom noen år.

Hør spilleliste av tidenes låtskrivere i Wimp

 

Vi har sett etter låtskrivere hvis verk står på egne ben son «låter». Hvor de beste låtene kan fremføres enklest mulig med kassegitar eller piano – og likevel være magiske.

Og fordi låtene er så tidløse og magiske har de også vært fremført ofte av andre artister. Slik blir låter klassikere.

Dette skiller seg fra dagens musikk, hvor låtene ofte er store samarbeidsprosjekter med diverse låtskrivere, og hvor lydbilde, trendy fremføring, artistenes særpreg og teknisk produksjon er viktigere enn selve songwriter-jobben (som vi hyller).

Nå har det jo også vært slik før at låtskrivere leverte på samlebånd (ikke minst) og i skreddersøm. Motown og andre artistmiljøer var som hit-fabrikker med låtskrivere som samlebåndsbestyrere. Dette endret seg fra 60-tallet, hvor det utviklet seg singer-songwriters som fikk stor betydning, og faktisk også i alle år siden.

Låtene var DNA-et i musikkbransjen, selve grunnstoffet for kunstformen. Vi trekker frem de nakne låtene og dem som har skrevet disse. Det handler om historiefortelling og poesi satt til musikk.

Hør spilleliste av tidenes låtskrivere i Wimp

I country, blues og folkemusikk kunne det ofte være vanskelig å detaljfeste opprinnelse og låtskriver (sangene vandret gjennom historien med endringer underveis), men etter hvert ble én mann/kvinne – én låt viktigere.

I dag er låtene ofte store samarbeids-prosjekter med diverse låtskrivere, hvor lydbilde, trendy fremføring, artistenes særpreg og teknisk produksjon er viktigere enn selve songwriter-jobben

Leonard Cohen sier i boken «I’m Your Man» av Sylvie Simmons (side 143): «There is no difference between a poem and a song, some were songs first, some were poems first. All of my writing has guitars behind it – even the novels».

Etter å ha spilt Dylan for sine kanadiske poetvenner i et selskap, sier Cohen (samme bok, side 142) at han vil bli den kanadiske Dylan. Poenget er at mange poeter har valgt å bli låtskrivere for å nå lenger ut, og det har også vært en økonomisk avgjørelse. Samt kulheten i å bli pop- eller rockestjerne.

Dylan la ikke skjul på at Elvis og Beatles også var kule forbilder. «I’m a song and dance man», sa Dylan.

Cohen var først en hyllet poet, men kunne ikke leve av det. Vi vil derfor kunne hevde at mange av de kjente låtskriverne ville vært poeter i en annen tid.

The American Songbook står sterkt. Mange av dagens artister lener seg på denne tradisjonen, ved å gjøre sangene på nytt igjen, og gjenbruk er et tydelig trekk i dagens musikkbilde. Vi har både streite coverversjoner og kreative tolkninger som Fugees’ «Killing Me Softly».

Mange rap-artister sampler og herjer med klassiske låter. I 2001 gav rapperen Shaggy ut Chip Taylors ballade «Angel Of The Morning». Mange av dem som skrev disse klassiske låtene, ble også musikere og artister, eksempelvis Carole King, Willie Nelson, Smokey Robinson og Neil Diamond.

Bob Dylans opptreden som radio-DJ på «Theme Time Radio» var nærmest en sammenhengende hyllest til denne sangboken og tradisjonen.

For juryen, Thorstein Selvik(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se hele listen her og hør spilleliste i Wimp:



Vis alle stillinger