Musikk: Det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden er det forståelig at dagens kvinner tar likestilling som en selvfølge, og at de derfor ønsker å konkurrere og sammenlignes med alle, ikke bare eget kjønn. Hadde de ikke tatt likestilling som en selvfølge, hadde vi antagelig hatt mindre likestilling.

Vi har sympati med for eksempel Susanne Sundfør, som ikke ønsker å være en «kvinnelig artist». Det er ikke så morsomt å være «kvinnelig direktør» eller «kvinnelig politiker» heller. Man vil helst være det man er; en artist, politiker eller direktør.

Men samtidig som vi mener dette, kan vi ha forståelse og respekt for at det ikke alltid har vært slik. Det har ikke alltid vært like selvsagt med likestilling mellom kjønnene. Mange kvinner før Susanne Sundfør har måttet kjempe seg til en plass i samfunnet. Det gjaldt i politikken, men det gjaldt også i musikken.

Å hedre kvinnelige artister er derfor også å hedre disse kvinnenes historie og mot. Og dagens kvinner bør vite om og erkjenne historien, at mange kvinner før dem har hatt det vanskelig, og at det ikke er en selvfølge at vi lever i et så likestilt samfunn som i dag.

Hør platene fra topp 100-listen i Wimp



Now everything is easy
Cause of you...»
Graham Nash om Joni i signatursangen «Our House» med Crosby, Stills, Nash & Young i 1970













Det er også musikkfaglige grunner til at det kan være interessant å vurdere kvinner som musikalske bidragsytere – det være seg stemmebruk, komponistkvalifikasjoner, teksttematikk, språkbruk eller annet.

Rolling Stone Magazine, Grammy og mange andre bransjeorganer gjør dette – før som nå – midt i liberale miljøer i USA og Europa. Også i andre kreative bransjer som film, litteratur og dans er et slikt kvinneperspektiv i høyeste grad tilstede. Tenk for eksempel på Academy Awards (Oscar), hvor man ser på de kunstfaglige aspektene – ikke for å sette mennesker i bås, men for å fremheve kvalitet og mulige særtrekk.

Historien viser at kvinner har gitt imponerende bidrag til musikken og har tilført musikken spesielle kvaliteter. Det er vanskelig å bestemme hva som har med kjønn å gjøre, men det kan være spesielle trekk som sosiologisk har med kvinners rolle og kamp å gjøre.

Hør platene fra topp 100-listen i Wimp

De har kjempet seg frem i en ofte intolerant og diskriminerende bransje. De musikalske kvalitetene har ofte vært store. Men opp gjennom historien har det for manges vedkommende gått ut over liv, helse, familie og økonomi. Ledende kvinnelige artister har ofte ofret mye.

Sleipe managere og bakmenn, grådige plateselskaper og urettferdige promotors har utnyttet dem, samtidig som de har nytt høy faglig respekt. Ingen har vært i tvil om Ma Raineys, Bessie Smiths, Billie Holidays, Tina Turners og andres faglige kvalifikasjoner. Akkurat for disse kvinnene har det dessuten vært en dobbel utfordring – de var svarte, og de var kvinner i intoleransens tid. Likevel klarte de å sette sitt avgjørende preg på utviklingen. Mange av dagens artister er disse pionerene stor takk skyldig.

Vi synes det er viktig å fokusere på denne historien gjennom vårt lille listebidrag. Både kunstnerisk og sosiologisk har denne historien stor verdi.

Som Churchill sa: «Those that fail to learn from history, are doomed to repeat it».

På vegne av juryen,
Thorstein Selvik

Se hele listen på 250 plater her og hør topp 100-platene i Wimp:

Er du enig i rangeringen? Savner du noen artister?
Diskutér listen på vår Facebook-side!





Er du enig i rangeringen? Savner du noen artister?
Diskutér listen på vår Facebook-side!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.