Debatten går for fullt, både blant folk flest og i pressen, om hvor mye oppmerksomhet den terrorsiktede Anders Behring Breivik bør få i offentligheten.
Breivik har blant annet gjennom sitt såkalte manifest beskrevet sin egen pr-strategi i detalj, der et mål er mest mulig oppmerksomhet i media. Før Breivik stilte til dagens fengslingsmøte, gav han selv uttrykk for at han ønsket seg åpne dører - og tillatelse til å gå i en slags uniform.
Ingen av ønskene fikk han oppfylt: Åtte uker i varetekt for Breivik
Selv om fengslingsmøtet hadde gått for åpne dører, ville media likevel ikke fått anledning til å filme eller referere fra det som blir sagt i selve møtet, siden dette ikke er tillatt etter norsk lov. Journalister har kun lov til å referere fra kjennelsen, så sant kjennelsen ikke blir taushetsbelagt.
Vegrer seg mot presseomtale
Medieprofessor Tore Slaatta ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, sier i dag til fagbladet Journalisten.no at han er glad for Breivik ikke fikk muligheten til å snakke med pressen.
- Åpenhet er et viktig prinsipp, men dette er ikke dagen for å ri prinsipper. Nå er det viktigere å se på realitetene, at Behring Breivik har en plan hvor han vil fortsette å stå frem som klar og sterk, slik han gjør på bildene han har publisert av seg selv. Det bør han ikke få anledning til. I denne saken er det verre å la ham styre enn å fravike prinsippene om åpenhet, sier Slaatta til Journalisten.no.
Samtidig skriver TV2-redaktør Jan Ove Årsæther via meldingstjenesten Twitter i dag at tv-kanalen ikke akter å slippe Breivik til på luften om han skulle henvende seg til pressen på direkten.
"Dersom det oppstår ein situsjon der ABB gir seg til å tale til mikrofonane, avbryt vi sendinga. Kan ikkje sendast uredigert.", skriver redaktøren.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, er vanligvis en varm tilhenger av størst mulig åpenhet. Men til Aftenposten sier han i dag at dette er en så spesiell situasjon at åpenhetsprinsippet kan fravikes.
- Det er ikke nødvendig at Breivik får en plattform til å formidle sine syke synspunkter. Det har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre, sa Kokkvold til Aftenposten.no.
- Uhørt med boikott
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy, er av en annen oppfatning. Han forsvarer riktignok i utgangspunktet norske redaktørers som eventuelt vil nekte Breivik eksponering i den ene eller andre formen.
- Det er en rett som redaktøren har, hvis han bestemmer seg for at han overhodet ikke ønsker å la ham slippe til i sine spalter eller kanaler. Men redaktøren må samtidig være åpen for kritikk, og kunne forsvare beslutningen, sier Øy til DN.no.
Til tross for at generalsekretæren forsvarer den enkelte redaktørs selvstendige valg, er han bastant motstander av at mediene generelt skal gå inn for å gi Anders Behring Breivik munnkurv, slik det blant annet har blitt oppfordret til via Facebook.
- Det går ikke an at mediene skal gå sammen om en felles boikott. Det er uhørt, og strider mot alt vi står for, sier Øy.
Han viser i den sammenheng til diskusjonene pressen selv har hatt tidligere, rundt publisering av rasistiske utsagn og oppfordring til rasisme.
- Der kom vi frem til at det ville være galt å undertrykke slike synspunkt. Man bør heller la dem komme ut i lyset, slik at de kan imøtegås med ord og argumenter.
Øy tror ikke det vil være noen større fare forbundet med å la Breiviks synspunkter komme til orde gjennom media, snarere tvert imot.
- Hvis han hadde fått flere oppfordringer til å komme ut i lyset tidligere, kunne han kanskje også vært stoppet tidligere, resonnerer Øy.
- Åpenhet er best i det lange løp
Han understreker samtidig at Breviks såkalte manifest allerede er spredd for alle vinder. Om han får utdype dette, er det noe som har offentlighetens interesse, mener Øy.
- At han prinsipielt skal ekskluderes ekskluderes fra å fremme sitt syn, taler imot alt vi som pressefolk tror på. Men han vil ikke bli gitt ubegrenset tid for propagandataler. Det må være opptil den enkelte redaktør hvor mye av det han sier som skal bringes videre. Det viktigste er at mangfoldet sikres, sier han.
Redaktørforeningens generalsekretær har samtidig stor forståelse for at mediene føler ubehag med rollen som formidler av Breviks budskap - og på den måten være nettopp den budbringeren Breivik selv har ønsket seg.
- Helt klart. Men vi bør likevel gjøre det, fordi det beste i det lange løp er å få ting frem i lyset, sier Øy.
Kritisk til lukkede dører
Tidligere i dag ble det klart at fengslingsmøtet - der retten tar stilling til om Breivik oppfyller vilkårene for varetektsfengsling eller ikke - ble holdt for lukkede dører.
Professor og strafferettsekspert Ståle Eskeland ved Universitetet i Oslo mener retten burde latt noen journalister delta i første del av dagens fengslingsmøte.
- Det burde vært gitt begrenset offentlighet, ved at noen pressefolk kunne kommet inn og rapportert derfra, slik at man kunne vist publikum hva dette er for noe. Et fengslingsmøte er en enkel sak hvor poenget er å få en kjennelse for å kunne holde noen. Politiet kan ikke holde noen uten en kjennelse, sier Eskeland til DN.no.
Tingretten mente at det var både etterforskningsmessige og sikkerhetsmessige omstendigheter som gjorde det nødvendig å lukke rettsmøtet allerede før det var i gang. Normalt blir begjæringen om lukket rettsmøte behandlet i første del av møtet.
Professoren stiller seg ikke bak dem som har krevd lukkede dører, med begrunnelsen at det er viktig å hindre Breivik en slags talerstol for sitt budskap.
- Det ville han ikke noen omstendigheter fått til. Det er dommeren som bestemmer i rettsmøtet og den siktede skal bare uttale seg om han har gjort disse handlingene eller ikke. Og det har han jo allerede vedstått, sier Eskeland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.