Etterretningssjef Kjell Grandhagen vil ha muligheten til å overvåke all tele- og datatrafikk til og fra Norge, men får tommelen ned fra regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet
– Vi er innstilt på å gi etterretningstjenesten de verktøy den trenger, men å overvåke all datatrafikk er uaktuelt, sier Fremskrittspartiets parlamentariske nestleder og justispolitiske talsperson Ulf Leirstein til NTB.
– Jeg tror vi skal være glad for at politikerne til sjuende og sist bestemmer. Vi er nødt til å gjøre flere avveininger enn etterretningssjefen, tilføyer han.
Høyres justispolitiker Hårek Elvenes sier Grandhagen går altfor langt.
– Masseovervåking er ikke forenlig med hensynet til personvern i et liberalt demokrati, sier Elvenes.
Bedre verktøy
I et større intervju med NTB søndag slo etterretningssjefen fast at det er vanskelig med dagens metoder å avsløre alvorlige straffbare handlinger, som terror, narkotikasmugling og spredning av barneporno.
– Vi må ha spesifikke mekanismer som gjør det mulig for oss å avdekke de mest alvorlige truslene, sa Grandhagen.
Han skulle gjerne sett at Etterretningstjenesten hadde tilgang til all tele- og datatrafikk som går til og fra Norge, noe de ifølge ham ikke har i dag.
– Men det betyr selvsagt ikke at vi må lese alle menneskers epost og lytte på alle mulige mobilsamtaler, anfører han.
Ber politikerne ta grep
Planleggingen av terrorangrepene i Paris nylig var ikke lett å oppdage, mener Grandhagen, til tross for at det ble skaffet til veie våpen og annet utstyr.
– Om man vil gjøre noe med dette, så må man se på ulike virkemidler. Jeg tror det er viktig å se på etterretnings- og sikkerhetstjenesters tilgang til trusselinformasjon, og det er også viktig å se på hvilket ansvar telekom- og internettindustrien skal ha i dette. De bør spørre seg selv om det er helt greit å være tilrettelegger for terrorkommunikasjon, sier Grandhagen.
Han vil ikke selv presentere et konkret forslag til løsning, men spiller ballen videre til regjeringen og Stortinget.
– Dette er krevende samfunnsutfordringer som først og fremst våre politikere er nødt til å gripe tak i, sier E-sjefen.
Åpner for nye virkemidler
Leirstein har stor forståelse for behovet Grandhagen skisserer og utelukker ikke nye virkemidler.
– Men overvåking må først skje ved konkret mistanke i den enkelte sak og etter domstolsprøving. Hvis ikke er vi raskt tilbake til tidligere tiders politiske overvåking, sier han til NTB.
– I tiden som kommer bør man se nærmere på ulike muligheter for å avsløre cyberkriminalitet og illegal virksomhet på nettet, tilføyer Høyres Hårek Elvenes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
