Mario Monti ber sine EU-partnere om å lempe på tøffe krav om innstramming og la kriselandene bruke penger for å skape nye jobber.
Hvis ikke vil landene få velgerne mot seg, slik den italienske statsministeren selv opplevde i valget i Italia forrige måned.
I en skriftlig forespørsel om å bli fritatt for EUs betingelser om reformer og økonomisk disiplin, diktert av finansmarkedene, advarer Monti om at EU er i ferd med å miste den folkelige støtten.
Mer vekstvennlig
Monti sier hans teknokratregjering har gjort alt EU-partnerne har bedt om. Men han konstaterer at «støtten i befolkningen til reformene, og enda verre, støtten til EU, går dramatisk tilbake».
Og Italia fikk sammen med Frankrike EU-partnerne med seg på en noe mer vekstvennlig tolkning av EUs budsjettregler under toppmøtets første dag torsdag.
De 27 EU-lederne ble enige om at det skal gis grønt lys til økte offentlige investeringer i arbeidet med å redusere underskuddene, melder Reuters. Unntakene fra regelen må godkjennes av EU-kommisjonen, men Italia og Frankrike ser beslutningen som et viktig skritt.
Kuvending
Trenden med manglende støtte i befolkningen er tydelig i flere andre land også, ifølge Monti, som gjorde et svært dårlig valg for noen uker siden.
Monti sier videre at det er nødvendig med en mer omfattende strategi for å sikre økonomiske justeringer over tid. I det som blir beskrevet som nær en kuvending tar Monti til orde for at land som ikke overholder EUs budsjettkrav likevel skal få lov til å bruke penger for å skape sårt tiltrengte nye jobber.
– Effektive grep for å gjenskape vekst og å bekjempe ungdomsledigheten vil være den beste medisinen mot bølgen av populisme og misnøyen med EU, skriver Monti i brevet til EU-kollegaene.
Dette er den eneste måten å vise at Europa lytter til befolkningenes bekymringer, ifølge den italienske statsministeren.
Hard motstand
Monti møter imidlertid hard motstand fra EU-landene lenger nord, med Tyskland i spissen, som forfekter en tøff spare- og reformlinje som løsning på eurokrisen.
– Jeg skjønner at mange er lei innstramminger, som i flere land er på femte eller sjette året. Problemet er at mange land lever kraftig over evne og låner av andre, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt etter EU-toppmøtets første dag.
Det er bare en måte å løse dette på, legger han til:
– Inntekter og skatter må dekke utgiftene. Gjør de ikke det, sender man regningen til fremtiden eller lar noen andre betale regningen.
EU-president Herman Van Rompuy slo torsdag kveld fast det opplagte:
– Vi vet at det ikke finnes noen enkle valg. Det handler om å finne den rette balansen, gjøre prioriteringer og valg.
Kypros-pakke
EU-diplomater hadde på forhånd ikke ventet noen avgjørende beslutninger på dette toppmøtet. Men det antas at Frankrikes president François Hollande, sammen med Spania og Italia, planlegger en offensiv mot sparelinjen etter valget i Tyskland i september.
På et møte mellom bare eurolederne natt til fredag, var det ventet at diskusjonen om en krisepakke til Kypros ville komme opp. Eurolandenes finansministre skal så diskutere krisepakken videre fredag kveld. Men Tyskland demper forventningene om en løsning denne helgen. Kypros er ventet å be om krisehjelp på opptil 17 milliarder euro.
Les også:
Tyskland trosser euro-partnere
<b>Europas neste katastrofe</b>
<b>Tyskland advarer mot fransk budsjett-bom</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.