De nasjonale sentralbankene i eurosonen vil få byttet inn sine greske statsobligasjoner til pålydende verdi. Dette innebærer at sentralbankene til og med kan oppnå gevinster, skriver den tyske avisen Die Welt. Avisen hevder å ha informasjon som innebærer at sentralbankene bytter inn sine greske statsobligasjoner i nye greske statsobligasjoner.
- Hele operasjonen skal være avsluttet innen mandag, sier informerte kilder, ifølge avisen.
For Den europeiske sentralbank (ESB) og sentralbankene i eurosonen stiger dermed sannsynligheten for at de skal kunne komme ut med gevinst på sin samlede obligasjonsportefølje på om lag 50 milliarder euro. Dette skyldes at de eksisterende obligasjonene er kjøpt for godt under pålydende verdi.
Gevinsten ventes overført fra sentralbankene til de respektive regjeringer. Det vil være regjeringenes egen sak hvordan de anvender pengene, skriver Die Welt.
Mandag ventes det at tilbudet til private investorer i greske statsobligasjoner vil komme på bordet. Dette ventes å innebære at investorene, i hovedsak banker, taper 50 prosent av sine fordringer, eller rundt 100 milliarder euro. Om ikke Hellas og ESB hadde kommet frem til avtalen om bytte av statsobligasjoner, ville sentralbanken trolig ha måttet delta i gjeldsrestruktureringen overfor de private investorene.
Dette ville ha kostet ESB et tosifret milliardbeløp i euro, mens avtalen for grekerne innebærer et betydelig høyere gjeldsbeløp, skriver avisen.
Underminerer ESB
ESBs avtale om innbytte av greske statsobligasjoner til pålydende verdi, vil kunne føre til undergraving av effekten av Den europeiske sentralbankens inngrep i andre obligasjonsmarkeder i eurosonen, skriver Financial Times fredag.
Avisen fremholder at avtalen for ESB og sentralbankene i eurosonen vil kunne føre til frykt blant obligasjonseiere i privat sektor om at sentralbanken vil kunne få bedre behandling enn dem, også i eventuelle fremtidige støtteløsninger.
Avtalen vil dessuten kunne føre til at andre eiere av greske statsobligasjoner tar rettslige skritt, med påstand om at ESB har fått urettferdige fordeler.
Beskyttelse mot tap var av ESB sett på som avgjørende for dens medvirkning i et kompleks opplegget frem mot eurosonens offisielle redningsplan for Hellas, skriver avisen.
Les også:
Kraftig forbedring for Det norske
- Et tegn på at vi er på rett spor
Oljefondet blant de dårligste
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.