Spørsmålet om en europeisk bankunion og et felles europeisk banktilsyn sto øverst på dagsordenen da EUs 27 stats- og regjeringssjefer kom sammen i Brussel torsdag.
Mens uroen igjen festet seg i Aten, tok EU-lederne fatt på mange uavklarte stridspunkter. Lederne er i utakt både når det gjelder tempo og omfang av de økonomiske tiltakene. Spesielt uenigheten mellom tungvekterne Tyskland og Frankrike var blitt tydelig.
Frankrikes president François Hollande vil ha et vedtak om en bankunion på plass innen årsslutt, mens Tysklands statsminister Angela Merkel understreker at grundighet går sammen med hurtighet.
– Den eneste beslutningen vi må ta, eller snarere bekrefte, er opprettelsen av en bankunion innen utgangen av året, og først og fremst det første steget, som er et banktilsyn, sa Hollande da han kom til toppmøtet i Brussel torsdag.
– Vi understreker igjen at vi ønsker å arbeide raskt og veldig grundig, sa Merkel.
Satt tonen
Tyskerne ønsker tett europeisk samarbeid, og den tyske statsministeren hadde allerede før toppmøtet satt tonen for en vanskelig debatt ved å si at EU også må ha rett til å gripe inn når medlemslandenes nasjonale budsjetter strider med EU-reglene.
De europeiske lederne skal også sparke i gang en debatt om et mulig fellesbudsjett for eurosonen, nok et tema med uenighet mellom Frankrike og Tyskland. Men Hollande og Merkel kom uansett sammen inn på toppmøtet.
Det skal vedtas verken noen bankunion eller eurobudsjett denne uken. Meningen er å sette i gang en prosess rundt forslag fra EU-president Herman Van Rompuy, som håper å kunne konkludere i det minste på bankunionen i desember. Men heller ikke den tidsplanen kan komme til å holde.
Skeptiske
Ettersom britene ikke vil være med, blir bankunionen trolig gjeldende for eurosonen og de landene som velger å slutte seg til. Men hvordan disse landenes medbestemmelse og innflytelse skal sikres, er nok et problematisk punkt.
Både Sverige og Danmark er skeptiske og setter som krav at blant annet innflytelsen skal klargjøres. Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt viser til at et sterkt svensk bankvesen gjør at man kan stille krav, som han ikke tar for gitt at blir innfridd.
– Det viktigste er ikke ha å det travelt, det viktigste er å få dette rett. Det finnes ingen markeder, ingen skattebetalere, ingen bankkunder som har noen glede av at man skynder seg uten å svare på alle spørsmål, sa han på vei inn til møtet.
Hvordan man skal ordne en felles innskuddsgarantiordning og inngrep mot banker i krise, er også uklart.
Krevende
Det er mye som skal sys sammen, sier Richard Corbett i Van Rompuys stab.
Toppmøtene i EU er alltid krevende øvelser. Det kreves enighet mellom alle 27 ledere, og det er sprikende syn blant sterke ledere som skal samles.
– Det kan være langsomme, smertefulle prosesser, men om man tar et skritt tilbake, ser man at EU allerede har fått plass viktige mekanismer for å håndtere krisen, sier Corbett og viser blant annet til krisefondet som skal forhindre nye kriser.
– Demokratiet beveger seg alltid langsommere enn markedene, men det er ingen grunn til å gi opp demokratiet, sier han til NTB.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.