EU-lederne ble på toppmøtet onsdag enige om at bankenes egenkapital må styrkes til ni prosent.
Men ifølge Storbritannias statsminister David Cameron vil bankplanen bare bli realisert når lederne i eurosonen blir enige om en «full pakke» for å beskytte euroen.
Prinsippavtalen er ennå ikke helt i havn fordi den blant annet henger sammen med striden om hvor stort tap private eiere av gresk gjeld skal ta.
Alt henger sammen
– Man må vite må vite hvor stor nedskrivningen av den greske gjelden blir før man kan avgjøre behovet for rekapitalisering. Alt dette henger sammen, sier Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt.
EU ønsker at bankene skal ta et tap på rundt 50 prosent, men dragkampen pågår fortsatt.
Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy skulle onsdag kveld selv forhandle personlig med bankene, sier en høytstående kilde til AFP.
Svært fornøyd
– Vi ble enige om en tekst om rekapitalisering av bankene. Det er jeg svært fornøyd med. Det er et fundament for de videre diskusjonene mellom lederne i eurosonen i kveld, sa Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt da møtet mellom alle de 27 EU-landene var ferdig.
Etter møtet fortsatte stats- og regjeringssjefene i de 17 eurolandene med et nytt møte, der de vanskeligste spørsmålene i striden om krisetiltak skulle løses. Men det var ikke ventet at løftene om omfattende og varige tiltak ville komme på onsdagens møte.
Mye uløst
Tysklands statsminister Angela Merkel sa før møtet at det fortsatt var en rekke problemer som må løses.
– Arbeidet vårt er ennå ikke over. Men jeg tror alle har kommet hit med et mål om å gjøre betydelig fremgang, sa hun.
– Vi kommer sannsynligvis ikke til å formulere alle detaljer, men hovedkursen må være krystallklar, sa leder for eurogruppen, Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker.
Det var på forhånd regnet som lite sannsynlig at man ville komme i mål med den avgjørende styrkingen av krisefondet EFSF. Dette blir regnet som det viktigste å få til.
Ryggdekning
EU-lederne vurderer to forskjellige måter å styrke EFSF på: Enten bruke fondet som garantier for nye gjeldspapirer, eller bruke deler av det til å sette opp et nytt fond for å hente inn penger fra investorer utenfor EU. En løsning kan også bli en kombinasjon av de to alternativene.
Trass usikkerheten rundt de forskjellige tiltakene sikret Angela Merkel onsdag ettermiddag seg avgjørende ryggdekning i Forbundsdagen for en styrking av EFSF. Samtidig onsdag kom det meldinger om at Kina har gått med på å spytte inn penger i eurosonens krisefond.
Nå eller aldri
Merkel sa foran toppmøtet at «det er nå eller aldri». Spørsmålet blir da hvordan finansmarkedene verden over reagerer torsdag morgen dersom EU-lederne enda en gang ikke innfrir løfter og forventninger.
I to år har EU-lederne forsøkt å finne en vei ut av krisen. Og for to uker siden lovet Tyskland og Frankrike igjen å komme med en løsning innen utgangen av måneden.
Italia-press
Samtidig har den økende frykten for at Italia vil havne i samme situasjon som Hellas kastet skygger over toppmøtet. EU-lederne har de siste dagene lagt kraftig press på statsminister Silvio Berlusconi for å få ham til å kutte i landets enorme statsgjeld.
Berlusconi klarte sent tirsdag å hale i land en avtale om heving av pensjonsalderen, og leverte til EU-lederne et 15 siders dokument om reformplanene.
Et av de store spørsmålene onsdag kveld var om EU-lederne mener tiltakene er gode nok. Men Polens statsminister Donald Tusk gir planene gode skussmål.
– Planene til Berlusconi har gjort et veldig godt inntrykk på EU, sier han. (©NTB)
Les også: Frykt for fiasko: Dette står på spill (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.