Hellas trenger de om lag 95 milliarder kronene som er neste porsjon av kriselånet fra i fjor, for å betale regninger som forfaller i juni.

Finansministrene i eurogruppen er også enige om å utsette beslutningen om en omfattende lånepakke til Hellas til midten av juli. Men eurogruppens leder, Jean-Claude Juncker, sier han er trygg på at Hellas vil få ytterligere milliardhjelp, forutsatt at nasjonalforsamlingen vedtar de svært upopulære reformene.

Troika til Aten
Krisemøtene med finansministrene i EU og eurogruppen i Luxembourg fortsatte mandag.

Troikaen EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) sender tirsdag på nytt et team til Hellas for å diskutere femårsplanen om drastiske kutt, skatteøkninger og privatiseringsprosjekter.

Samtidig advarer pengefondet EU-landene om at det økt samarbeid om den økonomiske politikken må til for å kunne takle gjeldskrisen i eurosonen.

Tillitsvotum
Den greske statsministeren Giorgos Papandreou må tirsdag gjennom et tillitsvotum over sin nye regjering. Papandreou advarte søndag nasjonalforsamlingen og landets borgere om at den greske statskassa om kort tid er tom.

Det er ventet at statsministeren overlever avstemningen tirsdag, men det er mer spenning knyttet til hva som skjer når nasjonalforsamlingen stemmer over sparetiltakene 28. juni.

I det blå
Under finansministermøtet i Luxembourg ble det også enighet om å oppfordre banker og andre finansinstitusjoner som sitter med greske statsobligasjoner eller som har gitt lån til landet, til å delta i en eventuell ny redningspakke.

Men det er fortsatt helt i det blå hvordan dette skal skje. Etter en intens dragkamp mellom blant annet Tyskland på den ene siden og Den europeiske sentralbanen (ECB) og Frankrike på den andre er det nå enighet om at privat deltakelse skal være frivillig.

Livredde
Men titusenkronersspørsmålet, i hvert fall ett av dem, er hvordan man skal få private kreditorer til å bidra frivillig. Mye av årsaken er at det er en klar forventning hos banker og andre private investorer om at EU-landene uansett kommer til å gi Hellas penger, fordi de er livredde for konsekvensene av ikke å gjøre det.

EU-lederne har ikke mange flere gulrøtter å tilby de private enn høyere rente på den greske gjelden. Men den kostnaden faller da på dem selv eller på Hellas. Enkelte private kan likevel tenkes å ville bidra fordi de er avhengig av et godt forhold til myndighetene. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.