Igår ettermiddag brøt toppmøtet om langtidsbudsjett for 2014–2020 sammen, og regjeringssjefene vil forsøke på ny frisk over nyttår.
Etter forhandlinger torsdag kveld og samtaler mellom regjeringssjefene og rådspresident Herman Van Rompoy, la han frem et forslag han trodde kunne samle flertall. Det var EU på sitt verste.
Penger til bistand, tog, energi og digitale nettverk skulle kuttes. Det samme skulle bidragene til Galileo, EUs konkurrent til amerikanske satellittnavigeringssystemet GPS. Hadde EU-toppene godtatt forslaget, ville de spent ben på sin egen «strategi for vekst og arbeidsplasser», som de vedtok i juni.
Landbruket, Polen og Frankrike fremsto som budsjettvinnere, sammen med byråkratiet i Brussel.
Nordlige og rike land, stort sett de som er netto bidragsytere til EU-kassen, ønsker kutt, slik de har vært nødt til å kutte i hjemlig pengebruk i en krisetid. Landbrukssubsidiene som sluker 40 prosent av EU-budsjettet, har mange og engasjerte kritikere. Storbritannias statsminister David Cameron er spesielt pågående, presset av hjemlige partifeller som leker med tanken om å melde landet ut av unionen. Cameron har truet med veto hvis det ikke kuttes så det svir. Andre land har undersøkt mulighetene for å omgå et britisk veto.
Statene styrer
Når EUs hær av utredere og eksperter – pluss politikerne i sitt analytiske hjørne – snakker om hva som må gjøres for å få unionen og Europas økonomi på bena, er de ofte forbausende enige.
Skal Europa klare konkurransen med utfordrerne i Asia, Afrika og Latin-Amerika må det satses på kunnskap, innovasjon og teknologi. Det er mindre fornuft i å bruke penger på å holde liv i næringer som uansett ikke kan konkurrere med lave lønninger andre steder i verden. Medlemsland som er plaget av uproduktivt offentlig byråkrati, korrupsjon og veksthindrende reguleringer i arbeidslivet må rydde opp.
EU er ikke det føderale monsteret som kritikerne hevder, men et alltid bevegelig samspill mellom nasjonalstater
Når de samme politikerne møtes for å ta beslutninger, særlig beslutninger som koster mange penger, er det meste glemt. EU er ikke det føderale monsteret som kritikerne hevder, men et alltid bevegelig samspill mellom nasjonalstater. Beslutningstagerne svarer for sine hjemlige velgere. Det meste faller ned på observasjonen til Jean-Claude Juncker, statsministeren i Luxembourg:
– Vi vet alle hva som må gjøres, men vi vet ikke hvordan vi skal bli gjenvalgt når vi har gjort det.
Står på sitt
Kompromissforslaget som ble drøftet igår gjorde landbruket til vinner, med et forslag om økning med åtte milliarder euro fra foreliggende budsjettforslag. En annen vinner var budsjettposten for overføringer til unionens fattigere land.
Men ettersom totalbudsjettet ikke skulle økes, ble det kuttet andre steder, blant annet fem milliarder euro i infrastrukturprogrammet «Connecting Europe Facility» og 350 millioner euro fra satellitt-navigasjonsprogrammet Galileo. Ytterligere fem milliarder skulle kuttes i EUs u-hjelp.
Avstanden ble likevel for stor: I utgangspunktet var det en sprik på nesten 200 milliarder euro (1464 millarder kroner) mellom forslaget fra Brussel om et budsjett på 972 milliarder for hele budsjettperioden og et krympet budsjett på 890 milliarder euro som britene og David Cameron ønsker seg.
I tillegg skal Europaparlamentet også godkjenne budsjettet. Der ønsker man mer penger, ikke mindre, og noe i nærheten av hva Cameron ønsker holdes som helt uaktuelt.
– Det er ingen sjanse for at Europaparlamentet vil godta dette, sa parlamentspresident Martin Schulz igår.
Stemningen i Brussel var dårlig igår, og det endte med fiaskoen mange hadde spådd på forhånd. Nå venter de til etter neste slag, som står om en måneds tid, om EUs bankunion. Det blir neppe mye enklere
Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg nedtellingen daglig på DN.no, Facebook.com/Nobelnedtelling og Twitter: #NobelEU(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.