Folkeavstemninger utfordrer EU

Britene har en lang og stolt parlamentarisk historie. Likevel gjennomfører statsminister David Cameron nå den andre folkeavstemningen på under to år.

Han er ikke alene om å ty til den løsningen. Folkeavstemninger og krav eller løfter om mer direkte demokrati lyder mange steder i Europa.

– Vi kan helt klart snakke om en trend, sier Stefan Lehne i tankesmia Carnegie Europe.

Britene holder folkeavstemning om EU 23. juni. I april sa nederlenderne nei til EUs frihandelsavtale med Ukraina. Og Ungarns statsminister Viktor Orbán vil spørre folket om EUs asylkvoter.

Ifølge The Economist ble det i snitt holdt tre årlige folkeavstemninger i Europa på 70-tallet. Nå er tallet åtte.

Krise

– Det handler i stor grad om en krise i det representative demokratiet i Europa. Folk er sinte på de gamle partiene og føler de ikke leverer lenger, sier Lehne til NTB.

Flere knytter utviklingen til populismens fremvekst både på venstre og høyre fløy.

– For de populistiske partiene er folkeavstemninger en god strategi for å mobilisere, påpeker Carnegie-eksperten.

– Og for det politiske establishmentet er det svært vanskelig å stå imot. Politikerne kan jo ikke si at folket ikke er klokt nok til å avgjøre.

Nødbremse

Som i Storbritannia er det gjerne EU som er tema i Europas folkeavstemninger. De har vist seg som effektive «nødbremser» mot EU-reformer, og gitt borgere i enkeltland mulighet til å stanse eller forsinke den samlede EU-integreringen.

Som da nederlenderne med svært liten valgdeltakelse sa nei til Ukraina-avtalen, som folkevalgte i samtlige 28 EU-land på vegne av 500 millioner borgere hadde sagt ja til.

– Da blir det et spenn mellom demokrati på nasjonalt nivå og demokrati på europeisk nivå, mener Lehne.

Frys

Lehne tror ikke EU vil klare å gjennomføre flere reformer om det stadig kommer nye krav om folkeavstemninger om ethvert tema.

– Europa kan ikke være en union av folkeavstemninger, fremholder Ivan Krastev i tankesmia Centre for Liberal Strategies til The Economist.

Analyseselskapet Stratfor mener den europeiske utviklingen er at stadig flere folkeavstemninger skjer på bakgrunn av mer nasjonalisme og frykt for globalisering.

– Og resultatet blir trolig frys i eller tilbakegang i prosessen med EU-integrering, heter det i en analyse.

Sikkerhetsventil

Forkjemperne ser det direkte demokratiet som en mulighet til å engasjere borgerne. Palle Svensson fra Universitetet i Aarhus mener ifølge Jyllands-Posten at det kan fungere som en slags sikkerhetsventil for det representative demokratiet.

Lehne ser det imidlertid som en utfordring at flere kompliserte folkeavstemninger ender med å handle om helt andre spørsmål enn det som står på seddelen.

– Folkeavstemninger er svært uberegnelige. Man får alltid et svar, men ikke alltid på det spørsmålet man stiller, sier han og mener representativt demokrati alt i alt har sine fordeler.

– Om våre folkevalgte ikke klarer å bestemme og stadig heller ber folket gjøre det, er ikke det nødvendigvis noen sunn utvikling.

Les også:  Innvandrerkortet (DN+)


– Synes det er litt naivt (DN+)

- Anbefalt av DNtv:

 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Den store "brexit"-uroen, endelig åpnet et vindu seg i finansmarkedene og er de over 60 verdt en ekstra ferieuke?

 

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.