Euroen forsetter ferden rett nedover torsdag formiddag.
Valutaen har falt ti prosent mot dollar siden nyttår, og er nå på sitt laveste nivå mot den amerikanske valutaen på 14 måneder.
- Vi kan bare ikke være dumme og kjøpe euroen nå. Vi ser et synkende skip der mannskapet sloss på dekk, sier Jun Kato i Shinkin Asset Management til Marketwatch.com.
En euro koster nå 1,28 dollar, mens den handles til 7,78 mot norske kroner.
Opptøyene i Athen illustrerer hvordan de kraftige innstrammingstiltakene får følger ikke bare for økonomisk vekst, men også for sosial samhørighet, skriver Financial Times.
Les også: - Det haster
Trygg havn
Valutainvestorene som ønsker å holde seg i Europa flykter nå til britiske pund isteden.
- Pundet blir nå sett på som en trygg havn unna eurosonen, som sliter med smittebekymring, sier Toshiya Yamauchi i Ueda Harlow til Bloomberg News.
Pundet stiger til sitt høyeste nivå på ni måneder mot euro. Det er valg i Storbritannia onsdag, og meningsmålingene tyder på at det ikke kommer til å bli flertall for første gang siden 1974.
En euro koster nå 0,85 pund, mens man må betale 9,15 kroner for ett pund.
Frykten forsterkes
- Frykten for at Hellas ikke vil greie å gjennomføre nødvendig innstrammingstiltak ble forsterket gjennom de store demonstrasjonene og opptøyene i Hellas i går. Frykten for utviklingen i Hellas er i utgangspunktet ikke av betydning for utvikingen i finansmarkedene for andre land, skriver Kyrre Aamdal i DnB Nor Markets i sin morgenrapport.
Han peker på at Hellas i økende grad fremstår som et symptom på problemer i mange av de søreuropeiske landene.
- Utviklingen i Hellas svekker tilliten til at andre, små og mellomstore land med store underskudd og høy gjeld kan komme til å misligholde gjeld, eller at landenes statsgjeld blir nedgradert. Det kan videre føre til at bankenes beholdninger av statspapirer blir mindre verdt og at muligheten for å skaffe seg kortsiktig likviditet svekkes, mener Aamdal.
Vanskeligere og dyrere
Dermed svekkes markedets tiltro til finansinstitusjonene, som gir sitt utslag i at premien for å forsikre bankenes langsiktige gjeld (CDS-priser) økte i går videre til sitt høyeste nivå på over ett år.
- Da var premiene på vei ned etter at markedene fryktet massive bankkonkurser. Høyere CDS-priser reflekterer at det blir vanskeligere og dyrere for bankene å finansiere seg langsiktig. Dersom deler av bankenes beholdninger av statspapirer mister sin gode rating og ikke lengre kan brukes som sikkerhet for lån i sentralbankene, svekkes også bankenes kortsiktige likviditet, skriver Aamdal.
Han tror at bankenes svar på en slik utvikling vil være å stramme til på utlånene, med høyere renter og strammere lånevilkår.
- Dette vil ramme bedriftene gjennom økte finanskostnader og svekkede muligheter for refinansiering, skriver han.
Den europeiske sentralbanken avholder rentemøte i ettermiddag. Følg med på DN.no for fyldig dekning.
Les også:
<b>Hardt fall på Børsen</b>
<b>Trippel-trøbbel i sikte</b>
<b>- Vi er på kanten av avgrunnen</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.