Euroen har falt dramatisk fra toppen ifjor sommer og frem til i dag. 23. juni ifjor kostet en euro 9,12 kroner. I dag handles den til 7,72 kroner. Nedgangen er på 15,3 prosent.
Euroen falt til en ny bunn mot amerikanske dollar mandag. I løpet av dagen ble den felleseuropeiske valutaen handlet helt ned mot 1,2234 mot dollar, det laveste nivået på fire år. Euroen har styrket seg noe over natten og handles nå til 1,2372 dollar.
Euroen svekket seg også mot kronen mandag. I løpet av dagen falt euroen helt ned mot 7,67 kroner. Dette er det svakeste nivået siden oktober 2007. I morgentimene tirsdag handles euroen til i underkant av 7,71 kroner.
- Euroen svekkes videre på grunn av stadig økende bekymring for konsekvensene av de kommende innstramningstiltakene i euroområdet for både europeisk og internasjonal vekst, skriver makroanalytiker Kjersti Haugland i morgenrapporten fra DnB Nor Markets tirsdag.
Hun peker på at uttalelser fra Bundesbank-sjef Axel Weber og den tyske forbundskansleren Angela Merkel fredag og søndag bidro til å svekke euroen ytterligere.
- Weber uttrykte bekymring for situasjonen for finansiell stabilitet i Europa, mens Merkel slo fast at krisepakken fra eurolandene bare kjøper nødvendig tid for å takle det fundamentale problemet - gapet mellom medlemslandene når det gjelder konkurranseevne og budsjettdisiplin, skriver Haugland.
Bred markedsuro
Uroen i finansmarkedene fortsatter til tross for at EU og IMF lanserte et gigantisk krisefond på 750 milliarder euro til nasjoner i eurosonen som har problemer med statsfinansene.
- Den økte uroen førte til fall i rentene på lange amerikanske, tyske og norske statsobligasjoner, som blir regnet som sikre investeringer. På fredag falt det amerikanske og norske aksjemarkedet med tre prosent, og det europeiske med nesten fem prosent, mens det var små endringer igår, skriver Haugland.
Prisen på forsikring mot mislighold av statsgjeld i de såkalte PIIGS-landene steg igjen fredag og mandag etter at de falt tilbake i begynnelsen av forrige uke.
- Naturligvis er det de europeiske statsfinansene som fortsetter å bekymre. Dels er det frykt for at hjelpepakkene ikke er store nok, dels at de statene det gjelder, ikke skal klare å gjennomføre de innstrammingstiltakene de lover, og dels er det frykt for at de samme innstrammingstiltakene skal gå alvorlig ut over veksten, skriver sjeføkonom Knut Anton Mork i morgenrapporten fra Handelsbanken Capital Markets tirsdag.
Mork viser til at kinesiske myndigheter advarer om at den globale gjeninnhentningen skal bli skadelidende.
- I den forbindelse gjør vi vel i å merke oss at en fjerdedel av Kinas samlede eksport går til Europa. Samtidig frykter også noen av Kina nå skal bidra til avkjølingen ved å stramme inn mot inflasjonen, som ble noe høyere enn ventet i april, skriver Mork.
Startet støttekjøp
I forbindelse med opprettelsen av krisefondet, besluttet Den europeiske sentralbanken (ECB) å gjennomføre støttekjøp i obligasjonsmarkedene i flere av de svakeste økonomiene i Europa.
Tidligere har både den britiske og amerikanske sentralbanken gjennomført lignende operasjoner i sine hjemmemarkeder. Men i motsetning til Bank of England og Federal Reserve, som rett og slett har trykket penger for å gjennomføre kjøpene, vil ECB finansiere sine støttekjøp ved å selge eiendeler andre steder.
Dette er en såkalt sterilisering, som hindrer at den samlede pengemengden påvirkes av kjøpene.
Mandag ettermiddag opplyste ECB at den har startet de planlagte oppkjøpene av statsobligasjoner. Kjøpet var på 16,5 milliarder euro, noe mindre enn markedets forventninger.
- Den europeiske sentralbanken har nektet å fortelle hvor mange obligasjoner som skal kjøpes under det nye programmet. ECB har bare indikert at de ville kjøpe offentlige og private obligasjoner "for å sikre dybden og likviditeten i markedssegmenter som er dysfunksjonelle, skriver sjefanalytiker Erik Bruce i morgenrapporten fra Nordea Markets mandag.
Ifølge Bruce vil likviditetsvirkningen av obligasjonskjøpene bli sterilisert ved å tilby euroområdets banker innskudd med en ukes varighet.
Les også:
- Alt kan kollapse i morgen
<b>Laveste euro på fire år</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.