- Oppdatert melding - først sendt 9.februar 21.11 -
Partiene i den greske koalisjonsregjeringen ble enige om nye sparetiltak bare tre timer før finansminister Evangelos Venizelos dro til Brussel torsdag kveld.
Der skulle han be kollegene i eurosonen om å godkjenne et nytt kriselån på minst 130 milliarder euro som Hellas desperat trenger for å betjene store lån som forfaller til betaling 20. mars, og dermed unngå statsbankerott.
– Nå trenger vi den politiske godkjenningen fra eurogruppen for det siste steget, sa Venizelos.
Men i forkant av samtalene ble forventningene til hva som ville komme ut av møtet, tonet ned.
Utsatt - vil ha garantier
EUs finansministre besluttet da også å utsette beslutningen om en ny krisepakke til Hellas til onsdag i neste uke. Flere krav må oppfylles først.
– Trass i all framgangen de siste dagene har vi ennå ikke alle de nødvendige elementene på bordet til å kunne ta en beslutning i dag, sa Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker etter EUs finansministres møte torsdag kveld.
Før EU kan godkjenne redningspakken, må Hellas innfri tre krav: Nasjonalforsamlingen må søndag godta innstrammingene som ble vedtatt torsdag, regjeringen må redusere årets budsjettunderskudd med 300 millioner euro, og de greske partilederne må gi garantier for at vedtakene gjennomføres.
Selv om EU er fornøyd med vedtakene om harde nedskjæringer som de tre partilederne ble enige om torsdag, stoler de ikke på at vedtakene blir iverksatt etter at Hellas har utsatt tidligere reformer i flere år
Må overbevise
Lederen for eurogruppen, Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, påpekte at det fremdeles er mange detaljer igjen å diskutere.
Greske politikere må gjøre en innsats for å få sine forhandlingspartnere til å tro på dem, ifølge EUs økonomikommissær Olli Rehn.
– Greske myndigheter må overbevise sine europeiske partnere gjennom konkret handling og lovgiving at de nye tiltakene kommer til å virke, påpekte han.
Nytt kriselån
Blant tiltakene koalisjonsregjeringen i Aten til slutt sa ja til, er kutt på 22 prosent i minstelønnen og innsp#229er på 3,3 milliarder euro på årets budsjett. I tillegg vil 15.000 offentlige ansatte miste jobben i løpet av et år, mens i alt 150.000 offentlig stillinger skal bort innen 2015.
Dermed har Hellas' internasjonale långivere – EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) – presset igjennom nye, kraftige kutt som kommer til å senke levestandarden ytterligere for den greske befolkningen.
Kuttene er så vonde at de fikk en statssekretær i det greske arbeidsdepartementet til å gå av.
Torsdag ble det lagt fram nye tall som viste at over en million grekere, 20 prosent av arbeidsstokken, var uten arbeid i november. Samtidig varslet fagforeningene en ny 48-timers streik fredag og lørdag.
Stor frustrasjon
Frustrasjonen har vært stor blant Hellas' kolleger i eurosonen over hvor lang tid forhandlingene om de dramatiske kuttene har tatt. Håpet var en avtale forrige helg.
En viktig del av avtalen er nedskriving på 100 milliarder euro av den greske gjelden på rundt 350 milliarder euro.
De andre eurolandene og Det internasjonale pengefondet har krevd at de greske lederne skriver under på forpliktelsene om kutt. Men leder Antonis Samaras i sentrum-høyre-partiet Nytt Demokrati satte seg på bakbeina, ifølge FT.
EU-tjenestemenn anser at det med et gresk valg nært forestående er avgjørende å få løftene fra regjeringen skriftlig. (©NTB)
Les også:
Greske politikere enige om budsjettkutt
<b>Opprør, kaos og ekstremisme ligger i luften</b>
<b>DN.no møtte Georgios Papandreou: - Krisen i Hellas var ikke min feil </b>
<b>Merkel: Kan ikke godta at Hellas går konkurs</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.