«Det er veldig vanskelig å spørre folk som meg om «hva vil skje om...?» For det finnes ingen plan B».
På denne måten avviser ECB-sjef Mario Draghi kontant muligheten for et sammenbrudd i eurosonen. Uttalelsen kom på pressekonferansen etter torsdagens rentemøte i den europeiske sentralbanken.
Faren for sammenbrudd har imidlertid vært mer eller mindre overhengende i mer enn tre år nå. Krisen var egentlig et faktum allerede da en nyvalgt gresk regjering høsten 2009 avslørte at tilstanden i landets økonomi var betydelig mye verre enn noen hadde kunnet forestille seg.
Og det ble bare verre. Først måtte flere av de mindre og perifere nasjonene reddes. Senere har flere av valutasamarbeidets største økonomier vaklet. Helt inntil Draghi mer eller mindre alene satte en stopper for den eskalerende spiralen av frykt for kollaps. På sensommeren ifjor uttalte han at han ville gjøre alt for å redde euroen.
- Og tro meg, det er nok, la han til.
Katastrofe
Men krisen på Kypros og tegn til ytterligere svekkelse av den økonomiske aktiviteten i eurosonen har ført til fornyet bekymring rundt fremtiden i samarbeidet. Og da gjør Draghi lurt i å nok en gang forsikre markedene om at det ikke finnes noe alternativ til eurosonen, mener sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.
- Om han hadde sagt at det var en plan B, hvis han i det hele tatt hadde sådd litt tvil... Det hadde vært en katastrofe, sier Wilhelmsen til DN.no.
Han mener selv den minste grad av tvil ville skapt ny uro og usikkerhet rundt eurosonen.
- Det ville skapt negative reaksjoner i finansmarkedene og det ville forsterket nedturen i eurosonen, sier Wilhelmsen.
En djissel-blemme
Og vi skal ikke mange ukene tilbake for å finne et eksempel på hvor galt det kunne gått før uroen for avlor hadde blusset opp igjen. Jeroen Dijsselbloem, som er finansminister i Nederland og leder for gruppen av finansministre i eurosonen, satte en real støkk i verdens finansmarkeder da han i slutten av mars uttalte at redningspakken til Kypros kunne være et rammeverk for andre redningspakker i eurosonen.
At en slik form for redningsaksjon, der myndighetene får anledning til å beslaglegge innskudd i bankene, skulle kunne bli brukt andre steder, førte til umiddelbare, negative utslag på børsene i Europa og USA. Noen timer senere trakk Djisselbloem uttalelsene.
På torsdagens pressekonferanse la heller ikke sentralbanksjef Mario Draghi skjul på at han ikke er spesielt begeistret for utformingen den opprinnelige redningspakken fikk.
- Det var ikke noe smart trekk.
Han understreket også at den kypriotiske redningen ikke vil være mal for hvordan fremtidige bankkriser vil bli løst.
Plan A?
Nå vurderer Draghi og de andre medlemmene i sentralbankens råd hvordan de nye utfordringene skal løses. Sentralbanken har nå erkjent at den økonomiske utviklingen i eurosonen er svakere enn bankens allerede dystre prognoser tyder på.
Når det ikke finnes noen plan B, blir spørsmålet hva plan A egentlig går ut på. Ifølge Wilhelmsen har Draghi nå et begrenset handlingsrom:
- Sentralbanken kan kutte styringsrenten, men det vil trolig ha marginal effekt, siden det er andre forhold som for tiden er viktigere for prisen bankene må betale for å låne penger
- Innskuddsrenten i sentralbanken, som for tiden er null, kan kuttes ytterligere slik at de blir negative. Det vil kunne presse bankene til å låne ut mer penger, men vil trolig bare ha begrenset effekt
- Siden EU-regelverket forbyr finansiering av nasjonenes budsjettunderskudd, er sentralbanken i praksis forhindret fra ytterligere oppmykende pengepolitikk der banken trykker penger for å kjøpe statsgjeld, slik at også lange renter presses ned
- De må sette sin lit til at pengepolitikken virker stimulerende slik den er i dag og håpe at det gir effekt. Samtidig har en del av kriselandene gjort en del for å bedre sin konkurranseevne. Det vil gi positive utslag, men det tar tid. Man må smøre seg med tålmodighet og håpe at virkemidlene de har brukt vil begynne å virke, sier Wilhelmsen.
- Jeg er redd for at det kan ta flere år der vi ser svak vekst og arbeidsledigheten biter seg fast på et høyt nivå, sier sjeføkonomen.
LES OGSÅ:
Tre grunner til at renten skal kuttes i Norge - igjen og igjen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.