Langs hele den såkalte Balkan-ruten fra Hellas til Østerrike kommer nå rapporter om skjerpede kontroller og stengte grenser. Sveriges nye restriktive politikk har forplantet seg i Europa, ifølge Dagens Nyheter.
Fredag kommer den tyske statsministeren Ahmet Davutoglu til Berlin sammen med ytterligere seks ministre fra sin regjering. På dagsorden står flyktningkrisen. De tyrkiske toppolitikerne møter tyske kolleger som er under svært stort press.
Massiv kritikk
Ikke bare får forbundskansler Angela Merkel massiv kritikk fra tyske politikere som ønsker antall asylsøkere til landet dramatisk redusert. Hun saksøkes også nå av desperate asylsøkere som allerede er i landet, men ikke får endelig svar på om de får bli.
Ifølge Daily Mail er det 200 asylsøkere i den tyske regionen Rhine-Westphalia som nå saksøker myndighetene etter å ha ventet over ett år på svar på søknaden om opphold.
Bare i løpet av fjoråret søkte over 476.000 personer om asyl til Tyskland.
Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble sa tidligere i uken at en «europeisk festning ville være en skam». Han mener en slags «Marshallplan» bør på plass for å lindre situasjonen i Midtøsten.
Merkel har på sin side nektet å sette et tak på hvor mange som skal få slippe inn i Tyskland. Forbundskansleren, som i perioder har opplevd en enorm popularitet, sliter nå stadig tyngre i meningsmålingene med frustrerte tyskere som frykter landet ikke vil makte strømmen.
Dalende popularitet
I Sverige oppfordrer nå tidligere finansminister Anders Borg til et bredere samarbeid mellom politiske rivaler, de to største partiene Socialdemokraterna og Moderaterna, for å kunne håndtere flyktningestrømmen. Ved siden av Tyskland er Sverige blant landene som de siste månedene har tatt imot flest flyktninger. Også regjeringen i Sverige er imidlertid under hardt press, med dalende popularitet blant velgerne.
- Jeg synes både Moderaterna og Socialdemokraterna burde tenke på hvordan de kan bedre samtaleklimaet mellom hverandre. Det er ingen enkel løsning som ligger der. Dette er vanskelige spørsmål som utfordrer hele vår samfunnsmodell. Det er en uvanlig tid og det krever litt uvanlige samarbeidsformer, sier Borg, som tilhører Moderaterna, til Aftonbladet. Han mener Sverige må være klare for at når regnestykket gjøres opp så vil en halv million mennesker ha kommet til landet i perioden 2014 til 2018.
Milliardstøtte
Fredag uttalte den franske statsministeren Manuel Valls at flyktningkrisen utgjør en alvorlig risiko for EU. Overfor BBC gir han uttrykk for at Europa ikke har mulighet til å håndtere alle som flykter fra fryktelige kriger i Irak og Syria. Konsekvensen for Europa kan ifølge franskmannen bli at samfunnet blir «totalt destabilisert».
I Davos understrekte sentralbanksjef Mario Draghi at flyktningestrømmen vil endre Europa, men at det både er en utfordring og en mulighet.
Torsdag bestemte Slovenia å følge Serbias eksempel om bare å slippe gjennom de flyktningene som vil søke asyl i Tyskland og Østerrike.
Tyrkia har på sin side tidligere fått tre milliarder euro i støtte fra EU for å kunne håndtere de rundt to millioner syriske flyktninger som befinner seg i landet. Tyrkia har også forpliktet seg til å bekjempe menneskesmuglingen over Middelhavet til Hellas.
Andre Nyheter
Frykter «brexit»: I Londons finansdistrikt City vokser nå frykten for at Storbritannia kan komme til å gå ut av EU. Så stor er bekymringen at finansgiganten Goldman Sachs skal ha gitt et sekssifret beløp til kampanjen for å holde britene inne. Det skriver Guardian. Goldman Sachs har gitt pengene til Britain Stronger in Europe fordi finanskonsernet mener Storbritannia må være del av en større økonomisk blokk for ikke å skade finanssektoren. Ikke minst London kjemper hardt for å styrke dets posisjon som en av verdens viktigste finansmetropoler.
Redusert underskudd: Det sesongjusterte budsjettunderskuddet i euroområdet sank til 1,8 prosent av bruttonasjonalproduktet i tredje kvartal 2015. Det er en nedgang fra 2,2 prosent kvartalet før, skriver Eurostat i en pressemelding.
Markedet: For alle som gleder seg over et etterlengtet løft i aksjemarkedet kan en takk gå til ECB-sjefen Mario Draghi. Sammen med oppgang i oljeprisen bidro signaler om nye hjelpetiltak for økonomien fra Den europeiske sentralbanken til en viss optimisme og til dels kraftig oppgang på europeiske børser fredag. Det store spørsmålet er imidlertid om oppgangen vil vedvare, eller om bunnoteringene for olje og aksjer igjen skal testes.
…og helt på tampen: Jaguar Land Rover er igjen den største produsenten av biler i Storbritannia. Siden 1999 har Nissan vært den største produsenten, med dets store fabrikk i Sunderland. Jaguar Land Rover var på randen av kollaps så sent som for syv år siden, men produserte knapt 490.000 biler i 2015, opp ni prosent fra året før.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.