Torsdag holder Den europeiske sentralbanken ECB sitt første rentemøte på nesten to måneder. Analytiker Elisabet Kopelman i SEB mener møtet kan gi en positiv overraskelse i finansmarkedene.
Selv om mer enn 80 prosent av de 64 analytikerne som Bloomberg har spurt er overbevist om at sentralbanksjef Mario Draghi vil melde om ytterligere pengepolitiske lettelser i løpet av høsten, venter kun halvparten at lettelsene kommer allerede nå.
- Viktigst for markedene er nok ikke eksakt når beslutningen tas. Skulle ECB ønske å vente til oktober, tror vi at Draghi sender tydelige signaler om at mer stimulanser er på vei, skriver Kopelman i en oppdatering tirsdag.
Hun peker på at presset for å komme med umiddelbare tiltak på den ene siden har avtatt etter at data for den økonomiske veksten så langt ikke viser negative spredningseffekter fra britenes beslutning om å forlate EU tidligere i sommer. På den andre siden er inflasjonen fremdeles lav, noe som kan tale for nye stimulanser.
- Dessuten har det vært merkelig stille fra ECB-hold. At markedets forventninger er splittet burde kunne legge grunnlaget for en positiv overraskelseseffekt om beslutningen faktisk blir tatt denne uken, skriver hun.
Tror på mer oppkjøp
Det mest aktuelle tiltaket er ifølge analytikerne å forlenge programmet for oppkjøp av obligasjonsgjeld i eurosonen. Programmet skal etter planen utløpe i mars neste år. I tillegg mener et stort flertall av analytikerne at sentralbanken også kommer til å endre på vilkårene for hvilke obligasjoner som kan kjøpes.
- På et eller annet tidspunkt i løpet av de neste seks månedene må ECB tydeliggjøre om den kommer til å fortsette med kjøpene, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i hedgefondet Nordkinn.
- At den skal slutte med obligasjonskjøp i mars 2017 ser jeg som veldig usannsynlig, legger han til.
Har handlet for 1000 milliarder euro
Sentralbanken startet med oppkjøpene av statsobligasjoner i mars 2015. Rommet for ytterligere nedgang i de offisielle sentralbankrentene var tilsynelatende nær oppbrukt, samtidig som inflasjonen holdt seg på faretruende lave nivåer.
I starten var oppkjøpene på 60 milliarder euro hver måned. I mars i år ble kjøpene økt til 80 milliarder euro og programmet ble også utvidet til å inneholde selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet.
De store månedlige kjøpene, som omtales som kvantitative lettelser, fører til økt etterspørsel etter gjeldsobligasjoner og presser dermed ned rentene på disse. Målet med programmet er nettopp å presse ned rentene som bedrifter og husholdninger er stilt overfor når de skal låne penger. Billigere lån gir håp om økt økonomisk aktivitet og dermed høyere inflasjon.
I august i år passerte sentralbankens samlede oppkjøp gjennom programmet 1000 milliarder euro. Inflasjonen er imidlertid fremdeles godt under ECBs mål på nær, men under to prosent.
Under målet
Inflasjonen har riktignok kommet opp fra negative rater tidligere i år, men prisveksten målt ved konsumprisindeksen HICP for eurosonen var likevel på fattige 0,2 prosent på årsbasis i august. Kraftig nedgang i energiprisene det siste året har bidratt til å holde inflasjonen nede.
Kjerneinflasjonen, som er justert for blant annet endringer i energiprisene, var på 0,8 prosent i august
Wilhelmsen mener den lave inflasjonen betyr at sentralbanken er nødt til å gjøre mer, også etter mars neste år.
- Det er fortsatt lav inflasjon og det underliggende inflasjonspresset er lavt med høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst.
Han mener likevel ikke situasjonen er så prekær at sentralbanken må komme med nye tiltak allerede nå. Wilhelmsen tror at Draghi derfor nøyer seg med en muntlig bekreftelse i denne omgang.
- Jeg tipper at han kommer til å gi et hint til markedet om at programmet kommer til å forlenges, men at han kommer tilbake til detaljene senere i høst.
Følg markedene med DN Investor
Hør Finansredaksjonen denne uken: Delingsøkonomi er mer enn sosial dumping. Og derfor strider drosjemarkedet mot alt vi har lært på skolen.
Vi vil høre fra deg! Hva synes du om Finansredaksjonen? Gi oss gjerne tilbakemelding her.
Anbefalt av DNtv:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.