Faren for en gresk exit – «grexit» – fra eurosonen ble lenge vurdert som betydelig. En foreløpig avslutning på thrilleren ble fredag markert med at landet godkjente en tredje krisepakke.

Leder Erik Oddvar Eriksen ved Arena – senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo (Uio) – understreker at krisen i Hellas ikke er over. Samtidig mener han sommerens dramatikk kanskje mer enn noe annet har løftet frem det som blir et viktig tema i tiden fremover:

- EU står overfor et veiskille: Skal unionen bli mer overnasjonal eller skal statene få mer mak i systemet? sier Eriksen til DN.

«En stadig tettere union»

Selv mener europaforskeren at det egentlig bare finnes ett alternativ: Poenget med EU hele tiden har vært å etablere et mer overnasjonalt organ, påpeker Eriksen.

Å følge målet om «en stadig tettere union» vil riktignok være i strid med  det mange av medlemslandene i dag ønsker.

Storbritannias statsminister David Cameron er blant dem som krever mindre EU-reguleringer på en rekke punkter. Forhandlingene er ventet å vare utover høsten.

Mer makt til statene vil være en farlig vei å gå, advarer Eriksen.

- Da skyver du bare problemene under teppet, og spørsmålet er hva du har å falle tilbake til. Den orden som eksisterte før den europeiske integrasjonsprosessen var ikke særlig stabil. Uten et sterkere EU, får vi vel et sterke Tyskland, sier Eriksen og tilføyer:

- De vellykkede nasjonalstater kom jo på grunn av den europeiske integrasjonsprosessen. Skal vi tilbake til situasjonen før andre verdenskrig, så vær så god.

- Krise må til

Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo peker på stor usikkerhet i tiden fremover.

- Usikkerheten knytter seg til om Hellas vil gjennomføre reformene i tilstrekkelig grad til at det blir godtatt av kreditorene. Det er også usikkert om landet vil kunne betjene gjelden. Det vil Hellas sannsynligvis ikke greie uten at kreditorene gir en form for lettelser i gjelden, enten ved direkte nedskriving, reduserte renter eller forlenget avdragstid, sier Holden til DN fredag.

Et EU som driver fra krise til krise, mener imidlertid Eriksen er et dårlig argument for å sette det europeiske prosjektet tilbake.

- Det er jo derimot krise som må til for å få til endring, sier europaforskeren.

Ifølge Eriksen har sommerens Hellas-thriller riktignok illustrert mangelen på lederskap i EU.

- Krisen er håndtert ved å gå utenom den ordinære EU-retten.  Dette er i seg selv problematisk. Og det viser at en monetær union - et EU uten en politisk union med et egen finansdepartement - ikke er levedyktig, sier han.

Debatt i Europa

I Norge har 65 kjendiser fra sport, kulturliv og akademia, pluss representanter for venstresiden i LO og partiene SV, Sp og Rødt, undertegnet et opprop mot EØS-avtalen og fremforhandle en handelsavtale.

Eriksen mener EØS-avtalen er en konstitusjonell katastrofe, men avviser at det er en god ide å si den opp og innta samme posisjon som Sveits.

- Forskningen vår viser at den sveitsiske modellen vil gi akkurat samme effekten, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se DNtv: - Dårlige nyheter for Norge

- Det er den store skrekken for Norge
DNs kommentator Bård Bjerkholt forklarer: Dette betyr Kinas valutajustering.
01:48
Publisert: