Hvem som skal betale NATO-regningen, blir trolig et sentralt tema på toppmøtet om én uke.'
USA betaler i dag rundt 75 prosent av NATOs utgifter. Det er ikke bærekraftig, slår forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fast (H).
– Det kommer heller ikke til å være bærekraftig i fremtiden, sa hun på et seminar fredag.
– 21 av 28 NATO-land kommer til å bruke mindre på forsvar i 2014 enn i 2004. Det forteller en historie om hvordan balansen forskyver seg. Land utenfor, med Russland i spissen, øker sine budsjetter formidabelt, sier statsråden.
Søreide understreker at USAs europeiske allierte ikke kan ta for gitt at den manglende fordelingen av de økonomiske byrdene kan fortsette som i dag.
Men Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, stiller likevel spørsmål ved om NATO har «evne og vilje» til å benytte muligheten toppmøtet gir til å styrke seg politisk, økonomisk og militært.
– Forholdet vil kreve at begge parter bringer noe til bordet, ellers er det ikke en transatlantisk allianse, sier hun.
Stoltenberg overtaler
Toppmøtet, hvor Jens Stoltenberg formelt velges som NATO-sjef, arrangeres 4.-5. september. Han overtar jobben 1. oktober.
Krisen i forholdet til Russland har satt ny fart i debatten om bevilgninger til forsvar i Europa.
De siste årene har USA tatt en stadig større del av ansvaret for å finansiere NATO. Fra 2007 til 2013 økte USAs andel av utgiftene fra 68 til 73 prosent.
– Amerikanerne mener de bærer uforholdsmessig mye av byrden. Mye kan sies om dette, blant annet at det stemmer, skriver forsker og kommentator Asle Toje i Dagens Næringsliv.
– Det finnes flere europeiske land som rett og slett ikke har råd. For Hellas, Portugal, Spania og Italia er det andre ting som er mer presserende, sier seniorforsker John Kristen Skogan ved NUPI til NTB.
Medlemsavgift?
NATO og Vesten står midt oppi en heftig konfrontasjon med Russland om krisen i Ukraina. NATO rives mellom krav om å reagere resolutt og varsomt overfor Russland.
Kravet om at også europeiske land må bruke mer penger på forsvar fremmes først og fremst av USA og land i Øst-Europa, som tidligere var under Sovjetunionens jernhæl. Der har en historisk frykt for russisk aggresjon blitt tilført ny næring av hendelsene i Ukraina.
Toje peker på at NATO under Anders Fogh Rasmussen har forsøk å få mer sikkerhet for pengene ved å samkjøre ressurser og gjennom felles innkjøp. Men dette prosjektet avvikles nå, og USA har konkludert med at bare en amerikansk retrett kan få europeerne til å bruke mer penger på forsvar, ifølge Toje.
Han mener mulige tiltak for å styrke Europas finansiering av NATO kunne være å ta en «medlemsavgift» på 2 prosent av BNI. En annen mulighet kan være for første gang å gjøre en europeer til NATOs øverste militære leder.
Finanskrise
Men Europa har siden 2008 vært preget av en finanskrise så voldsom at den fortsatt står øverst på politikernes prioriteringsliste. Stikkord er for mye gjeld og for dårlig vekst.
Ikke bare kan sanksjonene mot Russland koste mange EU-land dyrt i form av tapte inntekter fra eksport og kontrakter som glipper. I tillegg ligger en utgiftsbombe og venter i Ukraina når krigen tar slutt og landet skal gjenoppbygges.
Mange europeiske NATO-land kan også være tilbøyelige til å mene at Ukraina selv må rydde opp i sine egne problemer, påpeker Skogan. Han understreker at NATO først og fremst er skapt for å ivareta medlemslandenes sikkerhet – og Ukraina er ikke medlem.
Les også:
Russland tror Ukraina vil stjele Europas gass
FN: 2.600 drept i kampene i Ukraina
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.