- Siden slutten av den kalde krigen har vi hatt blikket vendt mot trusler mye lenger hjemmefra, sier Russland-forsker Julie Wilhelmsen ved NUPI.
På tampen av 2014 ser hun tilbake på året som har gått.
- Nå er bildet dramatisk endret. I alle fall med tanke på sikkerhetspolitikken, slår forskeren fast.
- Mye nærmere
21. mars vedtok den russiske nasjonalforsamlingen å innlemme Krim i Russland. Annekteringen skulle på mange måter bety et vendepunkt for Europa.
Først nå åpnet folk i Norge og resten av kontinentet øynene, mener Wilhelmsen.
- Oppvåkningen begynte riktignok rundt Sotsji-OL og Pussy Riot-saken. Er liksom Russland «the bad guy», spurte mange seg. Før dette hadde man nok håpet at Russland skulle bli som oss. Normale og en partner for Vesten. Vi har tross alt hatt mye handel på tvers av landegrenser og vært sammen om kampen mot terror. Nå ble vannskillet helt tydelig, sier hun og legger til:
- De fleste av oss som følger dette tett, så dette riktignok allerede i 1999, med krigen i Tsjetsjenia.
Dempet stemning
Russland og Europa har i flere runder innført gjensidige sanksjoner, men i finansmarkedene ble konflikten for alvor et tema først på slutten av året, påpeker valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets.
På kort tid har den russiske rubelen mistet rundt halvparten av sin verdi mot dollaren. Bakteppet er utsikter til nedgang i Russlands økonomi til neste år. Resultatet har vært massiv kapitalflukt fra landet og frykt for ny valutakrise.
- Det har vært med på å dempe stemningen i finansmarkedene generelt, sier Viland.
- Den russiske økonomien er på vei inn i en resesjon, noe som delvis et resultat av nettopp konflikten med Ukraina og den nye konflikten som har oppstått mellom Vesten og Russland. På toppen av dette har du fått det kraftige oljeprisfallet og russisk økonomi er jo svært oljedrevet, sier hun.
Tatt på sengen
Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets ble som resten av markedet tatt på sengen da «den kalde krigen blusset opp igjen» med annekteringen av Krim.
- Vi har fått et nytt spenningsmoment i Europa. Sanksjonene har fått konsekvenser på begge sider, sier hun og fortsetter:
- I Norge merket først og fremst fiskerindustrien dette, men også oljeindustrien, særlig oljeservice, har blitt påvirket. Over en lenger periode har vi brukt tid på å bygge opp et godt politisk forhold for å kunne samarbeide om utbyggingen i Barentshavet og om lover og regler rundt fiskerier og så videre.
Sanksjonene er én av årsakene til at veksten i Europa er svakere, understreker hun.
- I tillegg har leveringssikkerheten økt. Russland er jo den største leverandøren av gass og olje til Europa, sier Saltvedt.
Økonomisk krise
Nupi-forsker Wilhelmsen viser til at et Ukraina i krise er ikke minst betyr en helt ny situasjon for Europa.
- Det er veldig dramatisk at vi har et land i Europa som er så dårlig stilt - med økonomisk krise, krig og usikkerhet rundt grensene, sier hun.
- Økonomisk sett er ting kraftig forverret. Jeg er veldig usikker om EU eller andre vestlige land er klare for å ta regningen - på tross av alle løfter, sier forskeren.
Wilhelmsen tror nordmenn har måtte endre hele tankesettet sitt.
- Selv om vi har støttet Nato og USA i operasjoner, har nok befolkningen sjeldent tenkt at Norge faktisk er i krig. Nå er det slik at vi er tilbake til et trusselbilde som er mye nærmere oss, sier forskeren.
Les også:
Navalnyj: Putins regime må knuses
Slik blir 2015
(DN+)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.