Euroen er ytterligere svekket denne uken på bekymring om at kraftige innstramninger i flere land i eurosonen vil gi svakere vekstutsikter.
Fredag falt euroen helt ned mot 1,2433 dollar, det laveste nivået på nærmere 19 måneder.
Les også:
Euroen stuper
Frykter løpsk prisvekst
De svake vekstutsiktene i Europa har fått flere analytikere til å spekuelere i om at både den europeiske og den britiske sentralbanken vil slippe opp på sine mål om en stabil prisvekst, skriver Wall Street Journal fredag.
Økonomer hos Morgan Stanley og Credit Suisse er bekymret for at inflasjonen kan skyte fart i tiden fremover.
Ifølge avisen har spekulasjonene vært med på å legge press på euroen, samtidig som det har hjulpet gullprisen til et nytt rekordnivå. Gull blir sett på som en trygg havn for investorer som frykter at pengene vil falle i verdi.
Les også:
- Gull lever sitt eget liv
- Vil ikke tillate
Den europeiske sentralbanken (ECB) er imidlertid krystallklar på at stabil prisvekst fortsatt har sentralbankens høyeste prioritet.
- Vi vil fortsette å holde på styringsmålet uten kompromisser fremover. Vi vil ikke tillate at inflasjonen vil stige til tre eller fire prosent, sier Tumpel til Format ifølge Bloomberg News.
Inflasjonsmål
Både den europeiske og den britiske sentralbanken styrer pengepolitikken etter et inflasjonsmål. Frykt for at inflasjonen kan komme ut av kontroll må dermed hvile på en antagelse om at sentralbankene helt eller delvis ser bort fra sine styringsmål. Seniorøkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities har derfor ingen tro på økt inflasjonsrisiko i eurosonen.
- Hvis ikke mentaliteten har endret seg totalt, så er det én ting som er viktigere enn noe annet for ECB, og det er prisstabilitet, sier Wilhelmsen, som selv har arbeidet i den europeiske sentralbanken, til DN.no.
Wilhelmsen viser til at Tyskland, som er den største økonomien i eurosonen og som tradisjonelt har hatt mest innflytelse i ECB, på 1920-tallet smertelig fikk erfare hva hyperinflasjon kan gjøre med økonomien. Det vil de for alt i verden unngå skjer igjen.
- Hele samfunnet er enige om at prisstabilitet er viktig. I Tyskland vet alle hva det dreier seg om - hvor farlig høy inflasjon er. Og i ECB ser man på prisstabilitet som en nødvendig forutsetning for å skape solid vekst på lang sikt, sier Wilhelmsen.
-Ikke inflasjonspress
Han mener situasjonen i Europa tvert imot vil føre til lavere inflasjon fremover.
- Innstramningstiltakene som nå annonseres i Spania, Portugal og Hellas kommer til å føre til en svakere økonomisk vekst i eurosonen og dermed et lavere inflasjonspress enn man tidligere hadde regnet med, sier Wilhelmsen.
Han peker på at den svake veksten gir utsikter til høyere ledighet enn normalt, som vil føre til lavere lønns- og prisvekst.
- Det er ingen utsikter til at det er et inflasjonspress i det hele tatt, sier Wilhelmsen.
- Oversvømmer markedet
I forbindelse med at EU og IMF opprettet sitt gigantiske krisefond i helgen, besluttet Den europeiske sentralbanken (ECB) å gjennomføre støttekjøp i obligasjonsmarkedene i flere av de svake økonomiene i Europa.
Tidligere har både den britiske og amerikanske sentralbanken gjennomført lignende operasjoner i sine hjemmemarkeder. Men i motsetning til Bank of England og Federal Reserve, som rett og slett har trykket penger for å gjennomføre kjøpene, vil ECB finansiere sine støttekjøp ved å selge eiendeler andre steder. Dermed påvirkes ikke den totale pengemengden.
Økonom Joachim Fels i Morgan Stanley tror likevel at tiltakene kan bidra til økt inflasjonspress.
- Gjeldskrisen har presset ECB til å oversvømme markedet med enda mer likviditet. Global overskuddslikviditet vil øke enda mer, noe som vil løfte prisene på råvarer og andre risikoinvesteringer og dermed ytterligere øke det globale inflasjonspresset, skrev Fels i en oppdatering denne uken, ifølge Wall Street Journal.
Negativ prisvekst
I dag viste imidlertid statistikk fra Spania, som er blant landene som må gjøre store offentlige kutt, at landets underliggende inflasjonsrate var negativ i april. Den såkalte kjerneinflasjonen, som er prisveksten uten matvarer og energi, var på - 0,1 prosent på årsbasis. Dette er første gang den spanske kjerneinflasjonen har vært negativ siden målingene startet i 1986.
Den spanske inflasjonen har i løpet av de ti siste årene stort sett holdt seg over gjennomsnittet i eurosonen. I mars var imidlertid kjerneinflasjonen på 1,0 prosent for hele eurosonen.
Les også: Spania kutter raskere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.