- Finanspolitikken i Europa har vært aldeles katastrofal
Amerikanske økonomer mener EUs «image» ble svekket av Hellas-krisen. Ifølge seniorøkonom Marius Gonsholt Hov har problemene vært der siden oppstarten av unionen.
Publisert:
Oppdatert:
Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
(Foto: Klaudia Lech.)
Mer...
Eurosonen klarte å unngå en «grexit» da Hellas og eurolandene kom til en enighet i forrige uke. Men kranglingen under forhandlingene om Hellas-gjelden kan ha skadet euroens «image», skriver Bloomberg News torsdag.
Meglerhusene Millennium Global Investments Ltd. og M&G Investments Inc. mener at måten det ble drevet politikk på da partene skulle komme til en enighet avslørte eurosonens svakhet: mangelen på en finanspolitisk union.
- Vårt langsiktige syn på euroen har blitt svakere på grunn av det politiske sammenbruddet, sier valutastrateg Richard Benson i Millennium Global i London til Bloomberg.
Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets mener imidlertid at dette har vært et problem for eurosonen helt siden oppstarten.
- Det har aldri vært en optimal valutaunion, sier han til DN.
Dersom en skal ha en optimal valutaunion må følgende kriterier være på plass, ifølge Hov:
Mobil arbeidskraft på tvers av regioner
En felles finansunion
Hov mener punkt én er greit i eurosonen, men at det er i punkt to problemet ligger. Han bruker USA som et sammenlignende eksempel.
- Der er det sånn at hvis det oppstår problemer i en stat og de får finansielle problemer, får de overføringer fra føderalt hold. Den mekanismen har de ikke i eurosonen. Da euroen ble etablert var det ikke med en felles finansunion. Det var grunnen til at mange økonomer advarte mot dette prosjektet til å begynne med, sier han.
Økonomen peker på at vi derfor har fått flere situasjoner hvor dette vises i form av «assymetriske sjokk». Det er store underskudd i enkeltstater, men overskudd i kjerneland som Tyskland.
- Du har ikke noen overføringsmekanismer innenfor det finansielle. Da blir det enkeltstatene selv som må rydde opp. Det har de måttet gjøre, etter diktater fra Tyskland, sier Hov.
Han trekker frem krisen i Hellas som et eksempel, der Tyskland har vært såpass førende i å fortelle hva som skal gjøres når det gjelder økonomiske innretninger.
- Mitt syn er antagelig på siden av hva mange økonomer her hjemme mener, men det er at den kutt- og sparepolitikken som har vært ført i Europa har vært aldeles katastrofal. Det har vært diktert av Tyskland, sier Hov.
Spare, spare, spare
Ifølge ham har Tyskland tenkt på denne måten siden etterkrigstiden.
- Det går ut på at man skal ha stram budsjettdisiplin, du skal spare, spare, spare. Uansett hvordan den økonomiske situasjonen er. I Hellas har innsparingene vært mye verre enn andre steder, det har slått veldig dramatisk negativt ut i økonomien, understreker Hov.
Problemet er at det har blitt tvunget frem ekstremsparing på kort tid, mener Hov. Alternativet er at de hadde tatt det over lengre tid.
- Tyskland har ikke vært villige til å føre en mer ekspansiv finanspolitikk, og øke innenlandsk etterspørsel for å hjelpe de landene som må spare, legger han til.
Hov peker på at det i eurosonen er «hver mann for seg».
- Vi er tilbake til det gamle uttrykket om å spare seg til fant. Det er et stort problem innenfor eurosonen. Situasjonen er mye mer komplisert enn å skylde på udugelige grekere som har lånt for mye penger. Det har skjedd store feil på kreditorsiden, sier han.
Han mener ikke å gjøre Hellas fri for skyld, men måten Hellas-krisen har blitt løst på har ifølge ham gjort vondt til verre.
- Gjeldsbyrden i Hellas har fortsatt å stige i løpet av årene. Men det er hovedsakelig som følge av at bnp har kollapset, som igjen må ses i sammenheng med de kraftige budsjettkuttene, sier Hov.
Økonomen tviler ikke på at eurosonens «image» har blitt skadet av forhandlingene den siste tiden. Ifølge ham er det bra at det rettes kritikk mot flere enn bare Hellas.
- Jeg tror Tyskland har fått seg en «nesestiver» i måten de har håndtert dette på. De har vært ekstremt harde i klypen overfor de landene som har begynt å opponere mot denne kutt- og sparepolitikken, sier Hov.
- Resultatet blir at de griper dypt inn i demokratiet til enkeltstater. Sånn som Hellas i dag, som rett og slett må signere på en avtale som gjør at en troika bestående av ansiktløse byråkrater går inn og mikrostyrer hva som skal skje i Hellas. Det er vanskelig å se det som et demokratisk prosjekt, legger han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
