Selv de minste uttalelser fra ECB-sjef Mario Draghi skaper markedsreaksjoner. Om litt over en måned kommer reaksjonene til å bli betydelig større, spår sjeføkonom.
Torsdagens rentemøte i Den europeiske sentralbanken ECB blir nok best husket for hva det ikke handlet om. Med to korte svar om hva sentralbankens råd ikke diskuterte på rentemøtet, klarte sentralbanksjef Mario Draghi nemlig å sende euroen først betydelig sterkere, for siden å svekke den markert.
* Rådet diskuterte ikke om det er aktuelt å forlenge det oppkjøpsprogrammet for obligasjonsgjeld på 80 milliarder euro i måneden, som etter planen skal gå frem til minst mars neste år
* Rådet diskuterte heller ikke om det er aktuelt å starte en nedtrapping av oppkjøpsprogrammet
Euroen beveget seg med rundt en prosent mot amerikanske dollar fra topp til bunn i løpet av pressekonferansen. For kronens del ble euroen en kort stund handlet til over ni kroner, før den falt tilbake igjen til rundt 8,96.
Påvirker markedene
Markedsreaksjonen viser at det er betydelig interesse for selv de minste uttalelser om sentralbankens videre planer.
- Situasjonen er så ekstrem nå, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i makrohedgefondet Nordkinn og viser til sentralbankens politikk med negativ rente og massive oppkjøp av obligasjonsgjeld i markedene.
- Når en av verdens viktigste sentralbanker snakker, så har det påvirkning på alle markeder, sier Wilhelmsen.
For ikke bare har sentralbankens ultraekspansive tiltak ført til de laveste rentene noensinne. En rekke andre deler av finansmarkedet vil kunne bli påvirket dersom sentralbanken etter hvert trekker tilbake støtten.
- Med mindre støtte fra sentralbankene så vil vi antagelig få en reprising av obligasjonsmarkedet og kanskje også av aksjemarkedet, sier Wilhelmsen.
Massive oppkjøp
I oktober har det vært flere medierapporter om at ECB har forberedt en nedtrapping av obligasjonskjøpene. Det var derfor knyttet spenning til hva sentralbanksjefen ville si om oppkjøpsprogrammet på torsdagens pressekonferanse.
Sentralbanken startet med oppkjøp av statsobligasjoner i mars 2015. Rommet for ytterligere nedgang i de offisielle sentralbankrentene var tilsynelatende nær oppbrukt, samtidig som inflasjonen holdt seg på faretruende lave nivåer.
Senere har de månedlige kjøpene blitt trappet ytterligere opp og programmet blitt utvidet til å også omfatte selskapsobligasjoner utenfor banksektoren.
De store månedlige kjøpene, som omtales som kvantitative lettelser, fører til økt etterspørsel etter gjeldsobligasjoner og presser dermed ned rentene på disse.
Sentralbanken kontrollerer de helt korte rentene ved å gjøre endringer i sine styringsrenter. Ved å kjøpe opp gjeld med lengre løpetid kan sentralbanken også forsøke å styre rentene på gjeld med lengre løpetid. Det er gjerne disse rentene bedrifter og husholdninger er stilt overfor når de skal låne penger. Billigere lån gir håp om økt økonomisk aktivitet og dermed høyere inflasjon.
I august passerte sentralbankens samlede oppkjøp gjennom programmet 1000 milliarder euro. Inflasjonen er imidlertid fremdeles godt under ECBs mål på nær, men under to prosent. I september var inflasjonen målt ved den harmonisterte konsumprisindeksen HICP på 0,4 prosent.
Venter på desember
Etter torsdagens møte nøyde sentralbanken seg med å bekrefte at de månedlige obligasjonskjøpene vil fortsette som planlagt frem til mars neste år og at sentralbankens nøkkelrenter holdes uendret. Styringsrenten og bankenes innksudds- og lånerenter i sentralbanken, holdes dermed på henholdsvis null, minus 0,4 prosent og pluss 0,25 prosent.
Wilhelmsen konkluderer han med at vi kommer til å få vite betydelig mer om sentralbankens videre planer på møtet i desember. Og dermed kan også markedsreaksjonene bli betydelig større.
Wilhelmsen venter i første rekke at sentralbanken i forbindelse med desembermøtet vil beslutte å videreføre oppkjøpsprogrammet til etter mars 2017. Samtidig ser han muligheten for at den samtidig kan komme til å avsløre hvordan programmet etter hvert skal trappes ned.
Dermed er det trolig duket for langt større reaksjoner etter ECB-møtet i desember, mener sjeføkonomen.
- Den ønsker jo ikke at det skal bli noe sjokk for markedet, så det gjelder å gå forsiktig frem. Men samtidig sier Draghi det alle vet, at det ikke kan fortsette til evig tid. Så får sentralbanken sørge for at det skjer på en måte som ikke skaper altfor store reaksjoner. Men det vil bli reaksjoner, sier Wilhelmsen.
Venter ytterligere rentekutt
Også sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets tror markedene får mer klarhet om den videre utviklingen i oppkjøpsprogrammet på rentemøtet før jul.
- Draghi viste eksplisitt til at det kommer nye anslag i desember, som indikerer at eventuelle justeringer av politikken vil komme da, skriver Dørum i en oppdatering.
Han venter at sentralbankens innskuddsrente trolig blir satt ytterligere ned til minus 0,5 prosent på det neste møtet.
- Vi venter også at aktivakjøpene forlenges, det vil si at ECB fortsetter å kjøpe etter mars, men at kjøpene da gradvis trappes ned, skriver Dørum i oppdateringen.
Hør DN-podcast om vekstoppskriften: Dette kjennetegner gründerne som får til supervekst, slik går det med gasellene og dette må du gjøres for å lykkes. Gaselle-forsker Jarle Bastesen gir blant annet råd om hvordan man skal unngå gasellefellene.
Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!
Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Trump ville ikke love å anerkjenne valgresultatet. - Det får vi se på når tiden kommer, sa Trump i den tredje og siste presidentduellen med demokratenes Hillary Clinton.
00:52
Publisert:
Se og hør replikkene: Slik argumenterte Trump i den siste presidentdebatten
Slik argumenterte Trump i den siste presidentdebatten med Hillary Clinton.
