Euroen svekkes markert onsdag formiddag etter at den europeiske sentralbanken ECB har fått grønt lys til å gjøre oppkjøp av store mengder europeisk statsgjeld.
Oppkjøpene kan bli gjort som et ledd i senralbankens forsøk på stimulere økonomien i eurosonen ytterligere.
- Nå kommer det som vi lenge har trodd på, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i hedgefondet Nordkinn Asset Management til DN.
Han har tidligere arbeidet i ECB.
- Det må føles ganske revolusjonerende, sier Wilhelmsen.
Han peker på at flere har stilt spørsmål om sentralbanken noen gang ville få lov til å gjøre slike oppkjøp. I eurosonens største og mektigste nasjon, Tyskland, har skepsisen vært stor.
Gir grønt lys
Onsdag har EUs generaladvokat i en foreløpig behandling av saken uttalt at oppkjøpene av statsgjeld «kan være» lovlig og at de «i prinsipp» er på linje med EU-traktaten. ECB har reagert på avgjørelsen ved å sende ut en melding der den skriver at EU-domstolens uttalelse er en viktig milepæl.
Sentralbanken bekrefter samtidig at oppkjøpsprogrammet er klart og tilgjengelig. Wilhelmsen tror oppkjøpene vil bli annonsert på rentemøtet 22. januar i år.
Det samme ser markedene ut til å forvente. Etter at ECBs melding ble sendt ut har det vært til dels store reaksjoner i finansmarkedene:
- Euroen svekket seg umiddelbart mot blant annet dollar og kroner. Euroen er nå på det svakeste nivået på nesten ti år mot dollar.
- Kronen er styrket rundt ti øre mot euro siden meldingen fra ECB ble kjent i 11-tiden onsdag. En euro koster i skrivende stund 9,06 kroner, mens den før meldingen ble kjent kostet i overkant av 9,16 kroner.
Trykker penger
Målet med oppkjøpene av statsgjeld er ifølge Wilhelmsen å utvide sentralbankens eksisterende program for kvantitative lettelser. Denne typen lettelser blir gjort for å presse ned rentene som bedrifter og husholdninger er stilt overfor. Ved å gjennomføre store oppkjøp av statsobligasjoner stiger prisen på statsobligasjoner, noe som fører til at rentene på obligasjonene faller. Obligasjonsrentene er gjerne utgangspunktet for renter ut til publikum.
Oppkjøpene av statsgjeld blir gjort ved å opprette nye penger, ofte omtalt som pengetrykking. Sentralbankene har i USA, Storbritannia og Japan har allerede gjennomført slike lettelser. Erfaringene fra de tre landene har vært at økt pengemengde har ført til at valutaene er blitt markert svekket.
- Det så vi i USA, Storbritannia og ikke minst i Japan, sier Wilhelmsen.
Forventningene om at det nå kommer lignende tiltak i Europa er bakgrunnen for reaksjonen i valutamarkedene onsdag, tror Wilhelmsen.
- Det er helt naturlig at man nå priser inn en utvidelse av QE-programmet i januar. Det er også naturlig å tro at også aksjekursene isolert sett vil gå positivt på grunn av et slikt program, sier sjeføkonomen.
Skeptisk
Selv er han imidlertid svært tvilende til effekten programmet vil få. ECB ønsker å få opp en faretruende lav, og i desember fallende, inflasjon og samtidig få fart på økonomien igjen.
- Fortegnet er positivt, men jeg tror effekten blir mindre enn den var i USA, sier Wilhelmsen.
Han peker på at problemet i eurosonen ikke først og fremst er eksporten, men at innenlandsk etterspørsel i eurosonen er for lav. Dermed har svekkelsen av valutakursen lite å si, mener han.
- Det er bankene som ikke har evne nok til å låne ut til publikum. Det er hinderet for veksten. Jeg er litt skeptisk til om dette får så stor effekt på veksten, sier Wilhelmsen.
Les også:
Draghi klar til å kjøpe statsobligasjoner
Børsfall i Oslo (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.