Fallet i oljeprisen har bidratt til å trykke prisveksten i eurosonen under nullstreken, men effekten ser ut til å være uttømt i takt med at oljeprisen stiger.
Det mener seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
En negativ prisstigning, såkalt deflasjon, kan skape en negativ spiral med fallende lønnsomhet, nedstengning av produksjon, redusert sysselsetting og svekket evne til å overholde låneforpliktelser.
I januar var årsveksten i eurosonens konsumpriser nede i minus 0,6 prosent. Torsdag i forrige uke viste tall for april en oppgang til 0,0 prosent på årsbasis.
Likevel er det grunn til å minne om at deflasjonstrusselen for eurosonen startet lenge før oljeprisen falt, mener Hov.
Han peker på at deflasjon uttrykker en nedgang i det generelle prisnivået, og ikke endringer i relative priser. Dermed er eurosonens bakenforliggende problemer fortsatt tilstede.
- Problemene med lav, og i verste fall negativ inflasjon, er langt fra over, skriver seniorøkonomen i morgenrapporten mandag og peker på tre trusselfaktorer:
Olje
Oljeprisfallet har virket positivt inn i den økonomiske utviklingen for eurosonen, fordi eurosonen er en importør av olje.
Dermed har oljerelaterte produkter, som drivstoff, blitt rimeligere.
- Lavere oljepriser har gitt direkte utslag i form av økt kjøpekraft for husholdningene.
Det ser vi også på den nye, positive utviklingen i detaljomsetningen, mener Hov.
Frykt
Frykten for problemene som en negativ prisvekst bringer med seg, kan bli svært alvorlig når den økonomiske situasjonen allerede er svak.
Og faller prisene, kniper sannsynligvis husholdninger og bedrifter mer på lommeboken sin - i nettopp frykt for dårligere økonomiske tider.
Det vil svekke økonomien ytterligere, ettersom det er forbrukerne som holder hjulene i gang.
Da blir det også vanskeligere for Den europeiske sentralbanken å styre den økonomiske utviklingen i riktig retning ved hjelp av tiltak som rentekutt.
Dette fordi pengepolitikken er begrenset av at de nominelle rentene ikke kan falle mye under null, påpeker Hov.
Kjerneinflasjon
I tillegg til frykt og lav oljepris, har en dypere fundert deflasjonstrussel spøket i bakgrunnen gjennom lengre tid, mener Handelsbank-økonomen.
Han tror det underliggende og vedvarende lave prispresset har sammenheng med det store omfanget av ledige ressurser i eurosonen.
- Særlig har dette kommet til syne i arbeidsmarkedet, påpeker han.
Arbeidsmarkedstallene for mars viste at ledigheten holdt seg uendret på 11,3 prosent - for tredje måned på rad.
- Det går i grunn svært tregt å få arbeidsledigheten ned; på denne tiden ifjor var ledigheten på 11,7 prosent, forklarer Hov.
- Vanskelig å vite
For å bremse den negative prisutviklingen, varslet Den europeiske sentralbanken i januar at den ville begynne å kjøpe statsobligasjoner for 60 milliarder euro hver måned frem til september 2016.
Til tross for at pilene nå begynner å peke oppover i eurosonen, har sentralbanksjef Mario Draghi signalisert at han vil fortsette med de pengepolitiske tiltakene.
Det mener Hov er viktig.
I et intervju med Wall Street Journal sier også medlem Ardo Hansson i Den europiske sentralbanken at det er for tidlig å diskutere behovet for å avslutte det pengepolitiske programmet tidligere enn planlagt.
- Ting utvikler seg noe mer positivt enn vi så for oss for noen måneder siden, uttalte Hansson.
Han la imidlertid til at det var vanskelig å vite hvor mye av utviklingen som kunne tilskrives de pengepolitiske tiltakene fra ECB, i forhold til strukturelle reformer - og nettopp: energiprisene.
Les også: Har tjent 1,5 mill. på raske bolighandler
Hvorfor noen høytlønnede menn later som de jobber 80 timer i uken
Slik smugles luksusbiler ut av Norge
Statoil-sjefen åpner for nye oppkjøp(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.