Euroen ble først markert styrket torsdag ettermiddag, før den senere falt tilbake igjen.
Begge bevegelsene skjedde i forbindelse med pressekonferansen til sentralbanksjef Mario Draghi etter torsdagens rentemøte i Den europeiske sentralbanken ECB.
Euroen skjøt for alvor fart da Draghi svarte et helt kort «nei, det var ikke diskusjoner om det» på direkte spørsmål om sentralbankens råd under torsdagens møte hadde diskutert å forlenge programmet for oppkjøp av gjeldsobligasjoner.
En euro kostet rundt 1,0980 dollar like i forkant av spørsmålet. Umiddelbart etter at han bekreftet at det ikke hadde diskusjoner om å forlenge programmet steg prisen på en euro til over 1,1030 dollar i valutamarkedet.
Euroen ble også styrket til like over ni mot norske kroner en kort periode etter uttalelsen.
Like etterpå svarte imidlertid Draghi på et annet spørsmål der han også kort bekreftet at rådet heller ikke har diskutert å starte en nedtrapping av oppkjøpene, som for tiden er på 80 milliarder euro hver måned.
Dermed svekket euroen seg igjen og en euro koster i skrivende stund like i underkant av 1,0950 dollar. Mot kronen handles euroen til rundt 8,96.
Massive oppkjøp
I oktober har det vært flere medierapporter om at ECB har forberedt en nedtrapping av obligasjonskjøpene. Det var derfor knyttet en viss spenning til hva sentralbanksjefen ville si om oppkjøpsprogrammet på torsdagens pressekonferanse.
Sentralbanken startet med oppkjøp av statsobligasjoner i mars 2015. Rommet for ytterligere nedgang i de offisielle sentralbankrentene var tilsynelatende nær oppbrukt, samtidig som inflasjonen holdt seg på faretruende lave nivåer.
Senere har de månedlige kjøpene blitt trappet ytterligere opp og programmet blitt utvidet til å også omfatte selskapsobligasjoner utenfor banksektoren.
Presser ned lange renter
De store månedlige kjøpene, som omtales som kvantitative lettelser, fører til økt etterspørsel etter gjeldsobligasjoner og presser dermed ned rentene på disse.
Sentralbanken kontrollerer de helt korte rentene ved å gjøre endringer i sine styringsrenter. Ved å kjøpe opp gjeld med lengre løpetid kan sentralbanken også forsøke å styre rentene på gjeld med lengre løpetid.
Det er gjerne disse rentene bedrifter og husholdninger er stilt overfor når de skal låne penger. Billigere lån gir håp om økt økonomisk aktivitet og dermed høyere inflasjon.
I august passerte sentralbankens samlede oppkjøp gjennom programmet 1000 milliarder euro. Inflasjonen er imidlertid fremdeles godt under ECBs mål på nær, men under to prosent. I september var inflasjonen målt ved den harmonisterte konsumprisindeksen HICP på 0,4 prosent.
Etter torsdagens møte bekreftet sentralbanken at de månedlige kjøpene vil fortsette som planlagt frem til mars neste år, eller om nødvendig lenger, og uansett frem til inflasjonen utvikler seg i retning av sentralbankens inflasjonsmål.
På møtet ble det også besluttet at sentralbankens nøkkelrenter, som er styringsrenten og bankenes innksudds- og lånerenter i sentralbanken, holdes uendret på henholdsvis null, minus 0,4 prosent og pluss 0,25 prosent.
Hør DN-podcast om vekstoppskriften: Dette kjennetegner gründerne som får til supervekst, slik går det med gasellene og dette må du gjøres for å lykkes. Gaselle-forsker Jarle Bastesen gir blant annet råd om hvordan man skal unngå gasellefellene.
Trump ville ikke love å anerkjenne valgresultatet. - Det får vi se på når tiden kommer, sa Trump i den tredje og siste presidentduellen med demokratenes Hillary Clinton.
00:52
Publisert:
Se og hør replikkene: Slik argumenterte Trump i den siste presidentdebatten
Slik argumenterte Trump i den siste presidentdebatten med Hillary Clinton.
00:37
Publisert:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
