Mandag besøker hun ett av EUs «problembarn», Italia.

– Det verste er over, forutsatt at verdensøkonomien også løfter seg litt fremover, sier statsminister Solberg til NTB.

– De europeiske landene er avhengig av at det er mer internasjonal etterspørsel, sier hun, og viser til at Kinas noe avtagende vekst gir grunn til en viss bekymring.

Men i et Europa i svak økonomisk bedring flytter søkelyset seg fra de små til de store. Svak vekst og skyhøy gjeld skaper bekymring for Frankrike og ikke minst Italia.

– Behov for reformer

I et Italia som sliter tungt med å komme seg ut av den verste økonomiske nedgangsperioden siden andre verdenskrig, møter Solberg statsminister Matteo Renzi og president Giorgio Napolitano. Italia overtar 1. juli som EUs formannskapsland.

Solberg understreker at hun ikke ønsker å være noen «besserwisser» i møter med kolleger i kriserammede euroland. At Norge unngikk en økonomisk smell etter finanskrisen, handlet like mye om olje som om egen genialitet, understreker hun.

Statsministeren er likevel ikke i tvil om at det er behov for reformer i det italienske statsapparatet.

– Det å sørge for reformer er viktig i alle disse landene, særlig innenfor trygdesystemet som gjør at belastningen på statsbudsjettene blir mindre, forklarer hun.

– Italia og Frankrike er de to landene som ikke helt har klart å komme inn, men Renzi har fått til en del ting, sier hun om Italias ferske regjeringssjef.

Gjeldsbyrde

Renzi har kunngjort planer for nye arbeidsmarkedslover, skattekutt for næringslivet og omfattende reformer av nasjonalforsamlingen, rettsapparatet og byråkratiet.

Men han har hittil bare levert på noen få løftene. Hans viktigste politiske grep så langt har vært skattekutt for omkring ti millioner lavtlønte, ifølge Reuters.

I Italia er over 40 prosent av de unge uten jobb. Renzi forsøker derfor å få EU til å lempe litt på sine budsjettregler for å gi rom for mer vekstfremmende tiltak.

Italias økonomi krympet med 1,9 prosent i fjor, men landet har i dag kommet seg innenfor EUs grense for budsjettunderskudd på maksimalt 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Men Italias gjeldsbyrde på hele 130 prosent av BNP er tung å bære. EUs grense er 60 prosent.

Tyskland har signalisert en noe mer fleksibel tolkning av disse reglene – hvis Italia gjennomfører reformer.

Jobbkrise

Budsjettunderskuddene er nå under kontroll i de fleste landene i eurosonen, og mange opplever også en svak vekst.

– I land som Irland, hvor det var kritisk, går det bedre. Hellas har noen bedre resultater nå, og Spania lykkes bedre med eksporten, men der er det jobbproduksjonen som er den største utfordringen, oppsummerer Erna Solberg.

Hun peker også på at EU i stor grad har fått på plass institusjoner, blant annet en bankunion.

– Men vi har gått fra en økonomisk krise i eurosonen til denne jobbkrisen. Derfor mener jeg både det å skape arbeidsplasser for ungdom, utvikling og entreprenørskap er viktig, sier statsministeren.

Den europeiske sentralbanken (ESB) har gitt sitt bidrag gjennom å love en lang periode med rekordlave renter. Denne uken varslet Norges Bank at ESBs lave renter er en viktig årsak til at også norske renter vil forbli lave i lang tid.

Les også:
Vokser mest av de store selskapene
Sendte epost som «luktet vondt»
Feil valg på videregående kan koste deg fire år ekstra (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.