Krisefondet på 750 milliarder euro eller nærmere 6.000 milliarder kroner opprettes av EU i samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF). Det gir trygghet for kreditorene og vil trolig avverge en ny internasjonal finanskrise, mener sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.
- EU har kjøpt seg to–tre år til å håndtere de underliggende problemene, nemlig store årlige budsjettunderskudd, sier Juel til NTB.
Lettelse på børsen
Den økonomiske krisen i Hellas har sendt nervøse rykninger gjennom finansmarkedene og truet med å forårsake en ny finanskrise i Europa. Derfor var det både glede og lettelse å spore blant EU-lederne da det endelig ble enighet om fondet natt til mandag etter intense forhandlinger i Brussel.
Investorer verden over trakk også et lettelsens sukk, og børsene fikk en kraftig oppgang. Verdensindeksen MSCI steg med 4,8 prosent mandag, og i Europa spratt aksjekursene til værs da handelen åpnet.
FTSE 100-indeksen i London steg med 5,16 prosent, DAX-indeksen i Frankfurt med 5,30 prosent og CAC40 i Paris med 9,66 prosent. I USA steg industriindeksen Dow Jones med over 3 prosent kort tid etter åpning og holdt seg på det nivået utover handelsdagen.
Ifølge sjeføkonom Marco Annunziata i UniCredit Group vil krisefondet trolig føre til en stabilisering av finansmarkedene på kort sikt. Hva som vil skje på lang sikt, er derimot mer usikkert.
- De avgjørelsene som må tas for å sikre eurosonens overlevelse på sikt, er fortsatt ikke tatt, sier han til nyhetsbyrået AFP.
Uløst gjeldsproblem
De sterkt gjeldstyngede landene i Europa, deriblant Hellas, Irland, Italia, Portugal og Spania, blir ikke kvitt gjelden med den nye gigantpakken. Tvert imot forverres gjeldsproblemene, mener sjeføkonom Jacob Graven i danske Sydbank.
- Pakken gir landene mulighet til å øke gjelden enda mer. Det blir lett å bare skyve problemene foran seg.
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) stoler på at EU finner en vei ut av gjeldskrisen, men åpner samtidig for nye krisepakker også her hjemme.
- Vi må håpe og tro at Europa klarer å håndtere gjeldskrisen uten at det fører til et nytt tilbakeslag i internasjonal økonomi, men vi har reserver å sette inn dersom det på nytt skulle vise seg nødvendig, sier Stoltenberg til NTB.
Spår sammenbrudd
Andre er mer pessimistiske i sin vurdering av framtidsutsiktene. Krisefondet vil simpelthen ikke fungere, og et økonomisk sammenbrudd er i vente, mener professor Stefano Harney ved Queen Mary College i London.
- Sparetiltak i Hellas og snart også i større økonomier som Spania og Storbritannia vil strupe veksten, ramme omsetningen og gjøre det umulig for statene å betale sin gjeld og skaffe seg nye lån, sier han til AFP.
- Disse økonomiene er bygd på luft, på bobler i eiendomsmarkedet og finanssektoren, og akkurat som bankene vil de bryte sammen. Men i motsetning til bankene er det ingen som har penger til å kjøpe dem fri, sier Harney.
Ifølge ham vil inflasjon, devaluering av valutaen og refinansiering av gjelden gjennom mislighold være eneste utvei i flere land.
- Dette er den virkelige arven etter finanskrisen og banksystemets virkelige forbrytelse mot menneskeheten, sier Harney. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.