Det stormer i internasjonale finansmarkeder. Frykten for at uroen kan påvirke veksten i verdensøkonomien er stor. Norsk økonomi har imidlertid stått bra imot når det har blåst som verst, og fasiten for fjoråret vil trolig vise en vekst på godt over fem prosent for fastlandsøkonomien til tross for at mange på forhånd trodde på en langt mer avdempet vekst.
Spørsmålet alle stiller seg for 2008 er om de eventyrlige tidene bare kommer til å fortsette, eller om Norge også kan bli dratt med i dragsuget dersom resesjonen melder seg i USA. Internasjonal kreditturo har sammen med problemene i finanssektoren i kjølvannet av nedturen i det amerikanske boligmarkedet ført til bekymring for utviklingen i verdens største økonomi.
I dag har vi gitt sjeføkonomene følgende spørsmål:
Er det noe som truer stabiliteten i norsk økonomi det kommende året?
- Så solid finansiell stilling norsk økonomi er i skal det gå rikitg galt for at stabiliteten skal trues på alvor. Et kraftig fall i etterspørselen etter olje forårsaket av resesjon i USA og et kraftig fall i veksten i Asia vil imidlertid merkes godt i norsk økonomi, mener Juel.
- Det skal imidlertid gå veldig galt for at det det skal gå så galt, understreker sjeføkonomen.
- Derimot er det større risiko for at det stramme arbeidsmarkedet i Norge vil resultere i enda høyere lønnsvekst her i landet, samtidig som prisimpulsene fra utlandet tar seg kraftig opp. Norges Bank vil da måtte heve renten mer enn det noen ser for seg, noe som vil ramme boligmarkedet og det øvrige eiendomsmarkedet svært negativt.
- Det er absolutt ting som kan snu konjunkturen. Den internasjonale kreditturoen og den svakere konjunkturutviklingen i USA har allerede gitt seg utslag i boligprisene. Og de faktorene kan absolutt være med på å dempe den videre utviklingen i norsk økonomi, sier Mork.
- Det er sannsynlig at veksten og inflasjonspresset demper seg en del i inneværende år, men at vi står overfor en resesjonssituasjon vil jeg gi lav sannsynlighet.
- Risikoen for norsk økonomi er først og fremst knyttet til den globale finansuroen. Dersom denne fører til en global resesjon vil pris- og markedsveksten for våre eksportbedrifter svekkes. Ekstra ille vil det bli om vi samtidig ser at pris- og kostnadsveksten kommer ut av kontroll, mener Jullum.
- En hardere landing i USA og dermed i resten av verden. En mer langtrukken/dyp kredittkrise, med høyere risikopremier og mindre utlånsvilje. I Norge; mer langtrukken/dyp nedgang i boligmarkedet og et lønnsoppgjør som går av hengslene.
- På etterspørselssiden vil en eventuell markert oppbremsing i internasjonal økonomi også påvirke deler av norsk økonomi og aksjemarkedet. Eksporten har allerede flatet ut. Innenlandsk er risikoen knyttet til husholdningene. De siste årene har de økt pengebruken mye raskere enn inntektene og deres netto finansinvesteringer (differansen mellom inntekter og utgifter) har falt mye, til et lavt nivå (utgiftene er nå altså langt høyere enn inntektene, det er ikke normalt). Gjeldveksten er fortsatt for høy, selv om den har avtatt litt i det siste, mener Andreassen.
- Økte renter og en noe strammere utlånspolitikk fra bankene vil dempe veksten husholdningens etterspørsel, sælig boliginvesteringene, selv om inntektsveksten blir bra også i år. Lavere boligpriser vil også bidra til dempet vekst i privat konsum. Økte strømpriser og lavere vekst i sysselsettingen vil forøvrige dempe veksten i realdisponibel inntekt i år, tror sjeføkonomen.
- På tilbudssiden vil tilgangen på arbeidskraft begrense veksten. Det er bra at hele folket er i arbeid, men lønnsveksten kan bli for høy - noe som i så fall kan bety enda høyere renter.
Les i morgen:
Følg serien på DN.no resten av uken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.