Finansminister Sigbjørn Johnsen har gjort det lett for seg selv. Det statsbudsjettet han la frem igår, har en underliggende reell utgiftsvekst på 26 milliarder kroner. Selv om ti milliarder forsvinner til å dekke økte utgifter til folketrygden, sitter han igjen med massevis av milliarder til å bruke på gode formål.

Derfor pøses det ut nye friske penger. Vei og bane får seks milliarder, helse to, forskning og utvikling halvannen. Politiet styrkes, det blir to barnehageopptak i året, det blir 700 nye millioner kroner til ikt i statlig sektor og kultur løftes med ytterligere 800 millioner.

Og kutt? Det er vanskelig å finne.

Det gjøres massevis av mindre og fornuftige endringer i skattesystemet, blant annet må færre betale formuesskatt og arveavgift, og skatteklasse to oppheves for ektepar. Det siste vil først og fremst ramme innvandrere, toppsjefer og andre grupper hvor det fremdeles er utbredt med hjemmeværende kone. Skattenivået fra 2004 videreføres slik de rødgrønne har lovet.

Johnsen har altså laget et budsjett hvor han og hans regjeringskolleger raust bruker av oljefondet. Likevel argumenterer han for en forsiktig bruk av oljepenger. Og ja, han legger seg under handlingsregelens grense på fire prosent av oljefondet. Han kommer sågar helt ned på 2,9 prosent. Men det er ikke så imponerende som det høres ut til.

Oljefondet øker med 900 milliarder kroner fra inngangen til 2013 til inngangen av 2014. Det er den største økningen på ett år i oljefondets historie, og det er ingen økning i nærheten av dette i Finansdepartementets prognoser frem til 2020. En bokstavelig tolkning av handlingsregelen ville vært helt uansvarlig i år.

Norsk økonomi ventes å øke neste år med 2,7 prosent, både målt som bnp totalt og for fastlandsøkonomien. Det er over det historiske gjennomsnittet de siste 40 årene. Med dagens lave ledighet og lave rente er det definitivt ikke behov for å stimulere norsk økonomi gjennom finanspolitikken.

«Situasjonen i norsk økonomi tilsier nå at vi bygger opp reserver», sier Johnsen. Men når sentralbanksjef Øystein Olsen har spådd at avkastningen av sparepengene i fondet vil ligge på rundt tre prosent det nærmeste tiåret, er det ikke imponerende av Johnsen å bruke nesten tre prosent i et rekordår for oljefondet og hvor de vanlige skatteinntektene også øker.

Johnsen har nemlig helt rett i at han burde bygget opp reserver, og argumenterer glitrende for det i budsjettet.

* Hvis budsjettet skal brukes til å stimulere i dårlige tider, må det settes av penger i gode tider som nå.

* Konkurranseutsatt næringsliv sliter med høyt kostnadsnivå. Et budsjett som stimulerer økonomien i en situasjon der veksten allerede er god, vil forverre problemet.

* Høye boligpriser og husholdningenes store gjeld innebærer en stor risiko for norsk økonomi. Hensynet til finansiell stabilitet innebærer at budsjettet ikke bør øke presset i norsk økonomi.

* Eldrebølgen vil gi høyere utgifter til pensjoner, omsorg og helse fremover. Samtidig vil veksten i oljeinntektene falle. Når det skjer, vil utgifter måtte kuttes eller skatter økes. Da er det lurt å øke sp#229en nå som milliardene renner fortere inn enn ut. Økonomer som anbefaler økt bruk av oljeinntekter neste år med den begrunnelse at konjunkturene kan bli litt svakere, er alt for kortsiktige. Johnsen bruker for mye penger ut fra alle kriterier han selv gir for god pengebruk i sitt eget budsjett. Og da kan ikke den påtroppende regjeringen starte med å bruke enda mer.

Derfor bør påtroppende statsminister Erna Solberg gjøre det Stoltenberg og hans mannskap ikke har klart. De må kutte og omprioritere for lage et bedre budsjett.

Les også: Solberg: - Budsjett hvor det er brukt mange penger


Slik blir din skatt i 2014: Strammer inn for boligutleiere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.