Når man konstruerer en bil er det store kompromisser bilprodusentene må inngi seg på. Drivstofforbruk, kjøreegenskaper, design, bagasjeplass, produksjonskostnader og ikke minst trafikksikkerhet skal mikses inn i et konsept som til slutt skal falle potensielle kjøpere i smak.
Som på alle andre områder i livet fører en slik syntese til at man nødvendigvis ikke ender opp akkurat slik man har tenkt seg. Boris Jeltsin ønsket seg bare bringebær med fløte, men endte opp med Gro Harlem Brundtland og dronning Sonja. Toyota ville lage en miljøvennlig bil med hybridteknologi, og endte opp med en boks på fire hjul som heter Prius. BMW har nå lagd en kabriolet som også skal være en coupé, og endte opp med en kloss på nesten to tonn. Hvilket av disse tre kompromissene som er best skal være usagt, men BMW er uten tvil den sprekeste.
Nettopp vekten er et av få virkelige ankepunkter mot BMW 335i. Den er tyngre enn en gjennomsnittlig SUV, og faktisk tyngre enn 6-serie kabriolet. BMW 335i lider rett og slett av indre fedme. Det at BMW har skrotet stofftaket og erstattet det med metalltopp, drar vekten ytterligere opp noen hundre kilo, og tilsammen straffes bilen hardt av norske avgifter.
Det er omtrent like lett å nyte det å kjøre BMW som det er å mislike dem som kjører BMW. Med en kabriolet er utfordringen enda større. For strengt tatt er det å kjøre kabriolet uten å se fullstendig idiot ut nesten umulig. De som i tillegg har råd til å legge i en drøy mill for BMW 335i, vekker vel heller ingen særlig sympati. Men sitter du bak rattet, blir alt dette glemt. Bilen er nemlig en drøm å kjøre.
Interiøret er klassisk BWW – stramt, strengt og like spennende som et langt, stort gjesp. Kvalitetsfølelsen er imidlertid topp. Setene er ultrasportslige, og man sitter klistret fast med støtte over alt uansett hvor heftig man kjører svinger. Også de to baksetene er svært behagelige, men med taket på plass er det rett og slett for lav takhøyde bak.
Kjørecomputeren til BMW inneholder det aller meste, men betjeningen er slett ikke intuitiv. Et betjeningshjul mellom setene styrer alt, og strengt tatt burde det fulgt med en tysk ingeniør i stedet for instruksjonsbok hvis man skal bli klok på hvordan alle funksjoner og menyer fungerer.
DN testet coupéversjonen av 335i i vinter, og der avslørte bilen seg som bortimot ubrukelig på vinterføre. Dette kan selvsagt ha noe med dekkutrustningen å gjøre, men en ytterst hissig motor kombinert med bakhjulstrekk gjør at bilen mister bakkekontakten omtrent like raskt som Brann-fansen gjør etter én heldig seier i Tippeligaen.
Det aller beste med BMW 335i er definitivt motoren. Den er rett og slett en nytelse å kjøre uansett tempo og kjøremønster. Lyden er nydelig og effekten enorm. Det å montere turbo på en i utgangspunktet stor og sprek motor, er som å drikke seg full på sprit kontra øl. Det går greit med begge fremgangsmåtene, men det slår vesentlig hardere med sprit – eller som i dette tilfellet – med turbo. I BMWs nye motor er det montert to relativt små turboer som hver opererer tre sylindre. På den måten sikrer man seg mot turboforsinkelse, samtidig som man får et bunnsolid drag gjennom hele turtallsspekteret.
Ingen konkurrerende kabrioleter kan vise til ståltak og fire seter toppet med en fantastisk motor i denne dimensjonen.
Se alle biltestene her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.