Konkursboet etter den tidligere derivatsjefen til SEB Enskilda Bjørn Sellæg har akseptert et bud på knappe 1,6 millioner kroner.
- Det stemmer at vi har valgt å akseptere budet fra Sellægs foreldre, sier bostyrer Erling Opdal til DN.no. Han forventer å ha oppgjøret på konto innen utgangen av denne uken.
Pengene boet får for huset er langt unna forventningene og de fire millioner kronene Sellæg betalte for villaen da han kjøpte den i 2000.
Les også: Vurderer å selge Sellægs Spania-luksus til foreldrene
Fikk halvparten
I slutten av januar anslo bostyret at eiendommen i Spania var verdt rundt tre millioner kroner. Nå er det altså solgt for drøyt halvparten.
- Vi mener det vi har kommet frem til med Sellægs foreldre er en god avtale for boet, sier bostyreren.
Huset er på 273 kvadratmeter og har blant annet fire soverom og tre bad. Tomten på drøyt 1,5 mål inneholder også svømmebasseng, stor, delvis overbygget terrasse og en dobbelgarasje. I tillegg kan Sellægs foreldre kose seg med havutsikt fra takterrassen.
Ifølge en verdivurdering foretatt av en lokal eiendomsmegler er Villa Sellæg i god stand. Verre er det med nabolaget:
"Området gir et slitent inntrykk hvor flere villaer har behov for renovering", skriver megleren.
Prisen ble skviset både av de dårlige tidene i eiendomsmarkedet i Spania og det faktum at var en tinglyst livsvarig bruksrett til Sellægs foreldre på eiendommen. Heftelsen ble tinglyst samme år som eiendommen ble kjøpt.
- Vi skulle helt klart ønske det var verdt fire millioner, sier advokat Opdal og beskriver en noe kronglete salgsprosess.
Møtte hindre
Boet oppdaget at det var vanskelig for et norsk konkursbo å selge eiendommer i Spania. Årsaken er at det lokale rettsvesenet ikke godkjenner en norsk konkurs.
- I Spania får man ikke registert dette. Derfor kunne det blitt mye arbeid og masse kostnader for å bli registert som eiere av huset. Da er denne totalpakken gunstigere, sier advokaten.
Boet har også måttet forholde seg til den livsvarige bruksretten Sellægs foreldre hadde til eiendommen.
- Det er en utfordring å selge eiendommer med sånne heftelser. En bruksrett vil alltid være verdireduserende, sier Opdal og minner om at potensielle interessenter i praksis kan kjøpe naboens hus uten heftelser.
- Ordinære kjøpere som kontakter konkursbo som har eiendommer med slike heftelser vil normalt være ute etter å gjøre et kupp, sier han.
Taksten fra den lokale eiendomsmegleren ga et fratrekk i markedsverdien på 16 prosent grunnet bruksretten. Etter å ha trukket fra meglerhonorarer og andre kostnader ved salg, kom eiendomsmegleren til at huset, som først ble verdsatt til 302.000 euro, kun hadde en nettoverdi på 204.780 euro.
Opdal mener det ikke ville vært mulig å oppnå noe mer om boligen hadde blitt annonsert for salg.
Krevde takst
Konkursboet var i dialog med en annen interessent, men valgte å avvise denne da forutsetninger knyttet til budet kunne bli umulig for boet å innfri.
- Vi risikerte å bli satt helt på sidelinjen. Dessuten var Sellægs foreldre totalt uinteressert i å inngå avtale med alternative kjøpere, sier Opdal.
Foreldrene skal heller ikke har vært spesielt lystne på å "betale noe særlig" for huset de alt har brukt i 13 år.
- Vi sa vi måtte ha takst. Etter en tenkepause valgte Sellægs foreldre å akseptere boets krav, forteller bostyreren.
Les også: Sellægs konkursbo vil selge aksjer gjennom rubrikkannonse (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.