En rekke nordmenn skal ha lastet ned piratkopierte pornofilmer produsert av det nederlandske selskapet Video Art Holland. Men etter den søte kløe, kan de norske pornopiratene få en sur svie i lommeboken.
– Piratene kan vente seg krav i størrelsesorden 5.000 kroner per nedlasting, sier advokat Per Danielsen, som representerer Video Art Holland i Norge.
Video Art Holland har ved hjelp av et tysk it-selskap samlet inn ip-adressene til nordmennene som de mener har lastet ned pornofilmene ulovlig. Nå går selskapet rettens vei for å tvinge seks norske internettleverandører til å utlevere navn og adresse bak hver enkelt ip-adresse.
– Denne saken dreier seg isolert om et hundretalls nedlastinger over en periode på rundt et halvt år. Vinner min klient frem, vil det bli fulgt opp med mange flere saker, sier Danielsen.
Video Art Holland produserer og selger DVD-filmer og står bak produksjoner som Guys Go Crazy, Pure Girls From Europe og Bangsta's Paradise. Danielsen kan ikke opplyse spesifikt hvilke filmer som skal ha blitt lastet ned ulovlig.
Må spare på informasjon
I en kjennelse fra Oslo tingrett fra 8. juli har Video Art Holland allerede vunnet igjennom med at de norske nettleverandørene må lagre informasjon som knytter de innsamlede ip-adressene opp til identiteten til internettkunder. Dette er informasjon som bredbåndsselskapene sletter rutinemessig etter tre uker.
Retten mener en midlertidig forføyning, ved at internettleverandørene lagrer informasjonen, er nødvendig for at Video Art Holland skal ha mulighet til å forfølge sitt krav.
– Og vi har gjort som vi har blitt pålagt, bekrefter Tormod Sandstø, informasjonssjef for bredbånd i Telenor Norge.
Nå gjenstår spørsmålet om de seks norske internettleverandørene faktisk blir nødt til å overlevere nordmenns navn og adresse til den nederlandske pornoprodusenten. Video Art Holland har stevnet internettleverandørene, og Oslo tingrett har sendt «pålegg om tilsvar» til de saksøkte.
Sandstø i Telenor vil ikke forteller hvordan selskapet stiller seg til kravet om å utlevere navn og adresse til sine kunder.
– Nå skal dette behandles i retten, og det er der våre synspunkter skal fremføres, sier Sandstø.
Upløyd juridisk mark
Før 2013 måtte rettighetshaverne bruke generelle regler i tvisteloven for å få utlevert navn bak ip-adresser. Etter det DN kjenner til, ble dette bare prøvet i retten én gang. Dette var da Høyesterett i 2010 påla internettleverandøren Altibox å gi ut navnet til en abonnent som hadde lastet opp filmen Max Manus og gjort den tilgjengelig for nedlasting.
I 2013 fikk åndsverkloven en egen bestemmelse som gir adgang til å få ut navn på nettpirater. Etter det DN kjenner til, har den nye bestemmelsen fra 2013 i åndsverkloven ikke blitt prøvet i retten tidligere.
– Denne saken vil sette presedens under de nye reglene, sier Ole-Andreas Rognstad, jusprofessor ved Universitetet i Oslo og spesialist på åndsverkloven.
Han påpeker at loven er et resultat av avveining mellom to ulike interesser.
– Hensynet til krenkelsens grovhet må veies opp mot personvernet. Det må være sterke hensyn som taler for identifisering, sier Rognstad.
– Er hensynet til personvernet sterkere når det her dreier seg om bruk av pornografisk materiale?
– I utgangspunktet er åndsverkbeskyttelsen knyttet til kreativitet, uavhengig av hva slags åndsverk det er snakk om. Dermed skal man være forsiktig med å trekke inn selve innholdet. Men om retten rent faktisk lar seg påvirke av hvilket type innhold det er tale om, skal jeg ikke ha sagt noe om, sier Rognstad.
– Pinlig regning
– Jeg vil tro Video Art Holland vil få slite i denne saken, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i bransjeorganisasjonen IKT-Norge. Brorparten av de saksøkte internettleverandørene er med i IKT Norge.
– En av utfordringene er at en ip-adresse ikke forteller hvem som har stått for nedlastingen. La oss si at selskapet har en ip-adresse som leder til ditt internettabonnement: Det trenger ikke nødvendigvis være du som har lastet ned filmene, sier Waterhouse.
– Domstolen må også vurdere omfanget av nedlastningen. Hvis det er noen hundretalls nedlastninger, stiller det seg annerledes enn om det er én nedlastning. Lovverket er ment for å gå etter de som bedriver dette i stor skala.
– Hvorfor ser vi at loven først prøves ut av et perifert pornoselskap og ikke noen av de store, sterke aktørene i filmbransjen?
– Jeg tror det handler om at de store, mainstream innholdsleverandørene har fokus på å stoppe ulovlig distribusjon. Man kan spekulere i at dette pornoselskapet håper at folk synes det er pinlig å få en regning fra dem, og derfor fort vil betale. På den andre siden kan for eksempel Disney se det som uklokt pr-messig å gå til krig mot publikummet sitt, sier Waterhouse.
Video Art Hollands advokat Per Danielsen forteller at selskapet fører tilsvarende saker i andre land.
– Og det med stort hell. Norge henger etter. Veldig få har forsøkt å følge sine rettigheter her til lands hittil, og med lite hell. Men med den nye teknologien som er utviklet, er det nå enklere å forfølge alle ulovligheter mot alle typer rettighetshavere som leverer over internettet, sier Danielsen.
Les også: - Risikerer å bli kriminelle
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.